Translate

søndag 28. juli 2013

Øyenes fjellverden - Arnøyhøgda



I boka Norges beste toppturer beskriver Inger Lise Innerdal og Otto T. Lund Arnøyhøgda som en av de fineste øytoppene de har besteget.
I følge ei liste i boka, er Arnøyhøgda, med sine 1170 meter over havet den fjerde høyeste øytoppen i Norge.  Arnøyhøgda er et flott fjell å bestige for enhver toppturentusiast.
Trivelig anmarsj inn til fjellfoten, fin vandring på morenerygger, litt lett klyving i storsteinet ur før et par luftige traverser og en bred rygg leder inn til toppen 1170 m.o.h.
Arnøyhøgda 1170 m.o.h.


















Turen starter fra havna i Lauksund, Like sør for Lauksletta overnatting (tidligere Lauksletta skole). Ruta følger nordsiden av elva innover i Tjuvdalen. Tjuvdalen ble i 2004 vernet som landskapsvernområde for sin dokumentasjon på isens tilbaketrekning i området.
Stiene innover dalen er sporadiske, tråkket for det meste av sau og rein. Etter ca 1,5 km stiger terrenget opp mot Fossbakken og et lite vann. Her krysses elva i utosen. Kursen settes nå mot ryggen under høyde 822 og skaret mellom  høyde 839 og høyde 937(litt mer upresist: skaret mellom Silstøaksla og Arnøyhøgda). Her og der ligger det snøflekker som gir god kjøling for både folk og dyr i varme
sommerdager. 
På vei opp Fossbakken



















Ryggen opp mot høyde 937. Vi går inn til høyre for berghammeren.



















Oppe i skaret følger vi ryggen østover, opp mot høyde 937. Vi gå opp til høyre for bergnabben som utgjør høyde 937. På vei opp møter vi både storsteinet ur og løse grusbakker. Ofte dekkes deler av ura av snø, noe som gjør det lettere å ta seg fram. Så er vi oppe på sørryggen. Under oss ligger Lillefjellvannet, og langt der nede Nygård på Lauksletta.
Sørryggen leder inn mot et stort, flatt platå som ender i en berghammer.
Opp sørryggen. Lenger sør troner Kågtind 1228 m.o.h.




















Platået før siste del av oppstigningen mot toppen.



















Den siste, korte traversen før toppen. 
I bakgrunnen sees den største av de tre vardcene




















Flott utsikt nordover. Ned til venstre sees Norddalsvannet og lenger
 ut mot havet ligger Nord-Rekvika. Toppen med snø, til høyre
for personen er Slettfjellvarden 1053 m.o.h.
Lengst bak, til høyre stikker Flutinden 839 m.o.h. opp       





















Her er turens luftigste punkt, en kort travers som tidlig på sommeren kan være dekket av en snøskavl. Straks etter er vi inne på toppen. I den største av de tre vardene ligger det en bok i et syltetøyglass. Og utsikten? Den er mer enn fantastisk i alle himmelretninger.
I en kort stund føler vi oss på toppen av verden, før turen går ned samme vei som vi kom opp.
Rutevalg

























Viktig om turen :
Kartblad 1635-2 Arnøya
Turens lengde: ca 13 km t/r
Tidsbruk: 5–6t.
Terrenget krever gode fjellsko.
Vannkilder over 400 m.o.h. kan være forurenset av avføring fra rein og sau som beiter i området.

lørdag 27. juli 2013

Øynes fjellverden - Flutinden på Arnøya



Lengst nord i Lauksund, høyt over Skarvesteinen, hever Flutinden seg 839 meter over havflaten. Ingen sti fører til toppen av Flutinden. Landskapet er ulendt og steinete. Bestigning bør helst gjennomføres i godt vær. Da er utsikten god og steinene i ura tørre.
Vinder fra østlig retning innhyller  som regel Flutinden og toppene omkring i tjukk skodde. Da er ferdsel her oppe ikke å anbefale. 
Parti fra Storelvdalen der Kvænangselva har sitt utløp.
Toppene er fra venstre: Tarenesfjellet (499 m.o.h.) Arnøyhøgda (1170 m.o.h.)
og Rødhetta (963 m.o.h.)





















Turen mot Flutinden starter like nord for Nymoen, helt i enden av veien der kulturstien starter. Her er det også parkeringsmuligheter. Den tydelige stien følges til den kommer opp på et platå med flere små tjern. Omtrent på høyde med de to første tjernene følges et sauetråkk langs ryggen opp til venstre. Sauetråkket leder opp i Storelvdalen. Det er ikke alltid lett å se i vegetasjonen, men er merket med små steinvarder. Oppe i Storelvdalen krysses Kvænangselva, og kursen legges mot ryggen mellom Urtinden og høyde 786. Ulike tråkk etter rein og sau fører opp mot fjellet. Terrenget er lett. Vel oppe på ryggen i 600-meters høyde legges kursen mot nordøst, mot skaret som også leder ned mot Moldfarvika.
Ruta følger ryggen til venstre i bildet, opp i skaret mellom høyde 786 og
Augusttinden (høyde 761).

















Fra skaret mellom høyde 786  og Augusttinden (761)
ser vi ned mot Sørdalsvannan  

























Utsikten sørover mot Arnøyhøgda. I forgrunnen høyde 761, Augusttinden.

















Fra skaret følges ryggen opp mot høyde 761, Augusttinden.
Ryggen videre nordover fra Augusttinden (761) mot Flutinden er ganske enkel å ta seg fram på,
selv om deler av ryggen er avskåret av bratte partier. Her kreves det lett klyving. 
De siste meterne opp mot toppen består av bratt steinur.
Det siste stykket opp mot toppen av flutinden er preget storsteinet ur.

















Fra toppen av Flutinden er det god utsikt ned i Moldfarvika.
Det nederste av sørdalsvannan sees til venstre i bildet

















Flutinden bærer ikke preg av hyppige besøk. På toppen finnes kun antydning til noe som kanskje en gang har vært en liten varde. I nordøst ser en kysten av Vest Finnmark. Sørøya strekker seg ut i hele sin lengde bak den karakteristiske Loppakalven. I nord er havet. Neste stopp, Bjørnøya! Østover drar Kvænangen seg inn mot vidda. Sørover, langt der nede, bukter Lauksundet seg. Arnøyhøgda (1170 m.o.h.), Arnøyas høyste topp, sees i profil i sør.
Turen ned følger samme rute som opp.


Rutevalget.


























Viktig om turen :
Kartblad 1635-2 Arnøya
Turens lengde: 11,5 km t/r
Tidsbruk: Ca 5 timer
Terrenget krever gode fjellsko.
Vannkilder over 500 m.o.h. kan være forurenset av avføring fra reinen som beiter i området.

søndag 21. juli 2013

Øyenes fjellverden - Doktordalen









Kultur og tur kan godt kombineres. Som denne korte (kvelds)turen til restene av det  som engang var Skjervøys første elektrisitetsverk.Forhistorien er slik: På slutten av 1920-tallet fantes det en driftig distriktslege på Skjervøy som het Herstad. Befolkninga på Skjervøy følte vel at parafinlampenes tid var forbi, man ønsket en del av den nyere tid. Distriktslege Herstad tok derfor initiativet til å opprette et aksjeselskap som skulle skaffe Skjervøy elektrisk energi. Folk tegnet seg for aksjer, og selskapet kjøpte rettigheten Storbuktelva på Kågen. Området der kraftverket ble bygget fikk navnet Doktordalen, til ære for initiativtakeren. I 1929 kom bygginga i gang, og allerede i 1930 ble den første elektriske krafta levert.  Anlegget levert ikke mer enn 47 kwh, noe som ikke rakk til mer enn belysning. Planer om utvidelse ble lagt, men ble aldri gjennomført. Først da anlegget på Sikkajokk kom i gang i 1950, ble det skikk på strømleveransene til Skjervøyas befolkning.
Det er nok ikke mange som tar turen til restene av det gamle elektrisitetsverket i Doktordalen i dag. Det er i alle fall liten antydning til ferdsel i området.
Storbuktelva slik den oppleves fra F.v.866


















Turen starter der Storbuktelva renner under F.v. 866 til Skjervøy. Følg kjøresporet som leder til vannverket. Etter ca 400 meter tar "stien" som leder mot restene av kraftverksdammen av til venstre. Stien er merket med små rødmalte varder/ merker.
Ved kanten ned mot elva finner vi jernringer som viser at her har det vært aktivitet. Ser vi nærmere etter, ser vi også rester av tre inne i rekken av jernringer. Dette er restene av trerørene som ledet vannet fra demningene lenger opp i dalen, ned mot den lille kraftstasjonen ned ved havet.



Restene etter ktaftverksdammen i Storbuktelva sees omtrent midt i bildet.
Restene etter den gamle rørgata av tre
































Vi kan følge restene etter rørgata innover Doktordalen, men snart kommer vi til det som en gang var demningene. Ikke store greiene! Denne demninga var bygget av stein, mens den andre (antakelig hoveddemninga) var bygget ved hjelp av treverk.  I dag er det naturlig nok demningsrestene av stein som er mest inntakt. Av hoveddemning er det ikke mye tilbake. Treverket har smuldret opp og er ført vekk av elva.
Demninga samlet opp vannet i elva før den kaster seg ned i fossetjuvet
ned mot veien.

















Restene av den gamle kraftstasjonen finner vi i fjære, på nedsida av fylkesveien, der Storbuktelva renner ut i havet.
I dag er det bare grunnmuren tilbake, og restene er godt skjult av krattskogen.
Grunnmuren kan imidlertid sees fra sjøen, litt nord for Storbuktelvas utløp. 
Det er ikke mye tilbake av den gamle kraftstasjonen som leverte elektisk
energi fra Doktordalen til Skjervøya.

Doktordalen er fra sommeren 2015 med som et Ut i NORD-mål.
Postrør med kodeark er festet til et lite tre ved fossen.























Ruta opp til den gamle demningen






































Viktig om turen:
Kartblad 1634-1 Rotsundet.
evt. Lyngen 183 (Kartverkets nye kartserie).
En lett tur som passer for de fleste.
Turens lengde: ca 1,2 km

tirsdag 16. juli 2013

Øyenes fjellverden – Høgfjellet på Kågen





Nord-øst for mektige Maursundtind (1099 m.o.h.) ligger et fjellparti få skjervøyværinger kjenner navnet på. Høgfjellet, med høyeste punkt på 929 m.o.h. ligger nesten bokstavelig talt i skyggen av de to over 1000 meter høye nabotoppene. Høgfjellet har imidlertid nok å by for en toppturentusiast. Her er bratte flåg, fine traverser, vidt utsyn – og mye stein. 
Vidt utsyn og mye stein. I bakgrunnen ruver Maursundtind
 og Søndre Kågtind



















Like sørvest for det gamle fergeleiet på Flåten tar det av en liten blindvei fra F.v.866 til noen bolighus. Her er det greit å parkere på veiskuldra like ved den røde garasjen.Turen starter rett bak den røde garasjen. Her starter stien, som først noe gjengrodd følger kanten av et jorde, videre oppover langs Kågelva. Like over tregrensen, ca 225 m.o.h. legges kurs nordøstover opp den bratte lia opp mot høyde 679. Terrenget er stiløst, men greit å ta seg fram i. Lia har en helning på nesten 40 grader på det bratteste, så her er det greit med gode sko. 
Høyfjellsplatået mellom høyde 679 og toppen av Høgfjellet.
Ruta følger ryggen opp mot toppen.


















Etter hvert flater terrenget ut (ca 650 m.o.h) inn mot et platå mellom høyde 679 og toppen av Høgfjellet.  Ruta opp til toppvarden følger ryggen. Her er heller ingen sti, men mye løs stein, så det kan lønne seg å legge ruta der det er gressbevokste områder. Fra ca 800 m.o.h og inn mot toppen går det lettere, til dels på avskurt berg.
Mot toppvarden 929 m.o.h.



















Ingen ting å si på utsikta.

















Issoliea er den vanligste planten på Høgfjellet.


















For den som ønsker å fortsette turen og ta en annen vei ned, er traversen over mot Blåisen et spennende alternativ. Her må stegjern medbringes da breen er både bratt og glatt.  Den alternative ruta går ut Stokknesdalen.
Traversen mot Blåisen.

















Ruta til Høgfjellet.


















Viktig om tuuren:
Kartblad 1634 I Rotsundet.
Turen krever gode fjellsko.
Lengde ca 7 km t/r.
Turen opp tar mellom 2,5 og 3 timer

torsdag 11. juli 2013

Øyenes fjellverden - Apen som spiller piano og Trollet.




















Dette er ikke et eventyr om troll og pianospillenede aper, men en turbeskrivelse.
Turen går på Skjervøyas turperle nr 1, Engnesveien, ut til restene etter tyskernes kystfort HBK Kågsund. Videre opp til Trollet (eller Brusen som toppen offisielt heter) og tilbake til utgangspunktet. En flott ettermiddagstur på gode stier!
Turen begynner der lysløypa starter, oppe ved Skjervøy Idrettsklubbs nye kunstgressbane.
Følg lysløypa nordøstover. Lysløypa følger den gamle veien til Engnes som den tyske hæren anla i forbindelse med bygginga av kystfortet lengst nord på Skjervøya. Arbeidet ble utført av russiske krigsfanger som var fraktet til øya. Fangene bodde i en leir som lå like nord for kunstgressbanen.

Turen til Engnes går gjennom lun og frodig skog
















På godt underlag går turen ut til Engnes unna på godt under en time. Det er selvfølgelig ingen ting i veien for å bruke lengre tid. Turen byr på mange plasser der niste og utsikt kan nytes.  Allerede etter en kilometer er det satt opp en gapahuk med oppmurt grue.
Engnesveien har i det hele tatt mange små perler å by på.
Etter litt over tre kilometer står en ute på høyden over Engnes og restene etter kystfortet. Her oppe satt det under krigsårene mang en tysk soldat på vakt og lengtet hjem. En av dem har til og med hugget inn navnet på et kjent tysk landemerke i en stor bauta. Brennerpass-steinen er kjent for alle som benytter Engnesveien.
Brennerpass-steinen



















Veien fortsetter videre ned mot Engnes. Under oss trer restene etter kystfortet nå tydelig fram. Den store observasjonsposten av betong former det etter hvert kjente landemerket ”Ape som spiller piano”.  Den pianospillende apen sees best fra vest. Anlegget var spredd ut over hele Engnesodden, med ulike skytestillinger og observasjonsposter. Fortet var blant annet bevæpnet med seks 14,5 cm kanoner med en rekkevidde på 18000 meter. Tre tuneller er sprengt inn i fjellet. Disse er åpne, men krever lykt om en ønsker å ta seg inn.
Ape som spiller piano



















Tre tuneller er sprengt inn i fjellet. Denne inngangen 
ligger rett under den sprengte observasjonsposten


























En av de seks kanonstillingene. Denne dekket Kågsundet sørover.


















Engnes har mer enn gamle krigsminner å by på.  En kalkholdig berggrunn gir gode levevilkår for ulike vekster. På forsommeren er store områder dekket av den vakre reinrosa. Lengst nord, der storhavet bryter på, har naturen skapt spennende formasjoner i berget.
Reinrosa trives godt ute på Engnes.

















Ut i Nord-posten er plassert ved siden av Fysak-kassa på Engnespynten.


For den som ønsker å forlenge turen, er ruta om Trollet og ned til idrettsplassen et godt alternativ. Stien opp til Trollet tar av mot vest et par hundre meter nedenfor Brennerpass-steinen. Den tydelige stien fører bratt opp mot toppen,  varden og postkasse med bok.  Fra Trollet er det god utsikt i alle himmelretninger. Stien tilbake mot idrettsplassen er godt merket .
Viktig om turen:
Kartblad 1635-2 Arnøya.
Turen tar ca 3,5 timer inkludert besøk på kystfortet.
Gode joggesko.
Turen til kystfortet kan også gjennomføres på sykkel.

Ruta ti Engnes




























Veien om Trollet gir en utvidet tur.