I partisanenes fotspor på Arnøya

I februar 1942 ble to menn, to norske partisaner, satt på land i Moldforvika på nordøstspissen av Arnøya. Egentlig skulle de vært tre, men landsettinga måtte avbrytes da voldsom havsjø veltet gummibåten som først skulle frakte noe av utstyret og de to nordmennene til lands. Den russiske ubåtkapteinen valgte da å avbryte landsettinga. Ubåten satte kursen til havs, mens to søkkvåte menn sto tilbake i værharde Moldforvika , nesten uten forsyninger. Midt på vinteren - mørketida var knapt over, ble de to partisanene satt på land i ei steinfjære i et av de mest utilgjengelige områdene på Arnøya. De to etablerte skjul bak en stor stein rett innenfor fjæra i den svært værutsatte vika. Etter hvert tok de kontakt med lokalbefolkninga i Lauksund. For å komme dit valgte de to å gå langs fjæra. En svært strabasiøs tur. Tilbaketuren til basen sin valgte de to imidlertid å gjøre over fjellet. Ei rute som Kjell Fjørtoft i boka si ”Dramaet på Arnøya” beskriver slik:  ”… . På Arnøy har folk i alle år sett det som ufremkommelig å gå den rute Ingolf Aspås og Ingvald Mikkelsen tar.”

Historien om dramaet på Arnøya er foranledningen til vår tur i juni 2016. Vi ønsker å følge i partisanenes fotspor over fjellet fra Nymoen i Lauksund til Moldforvika, og videre over Hylletfjellet ned i Nordrekvikdalen. Der partisanene etter hvert la turen mot bebyggelsen i Nordrekvika og til Rotvåg, legger vi ruta opp dalen, gjennom Festningsura, mot Årviksand.
Men i motsetning til Ingolf Aspås og Ingvald Mikkelsens strabasiøse vintertur,  legger min gode turkompis Kåre og jeg av gårde over fjellet på en stille og vakker junidag. Fra Nymoen lengst nord i Lauksund følger vi først den merkede kulturstien et stykke, før vi dreier opp mot Storelvdalen og siden nordover, opp mot 600 meters høyde mellom Slettfjellet og Flutindan. Oppe i skaret, der vi kan se ned mot Sørdalsvannan, har vi to valg: Enten følge ei bratt rute ned mot det øvre av Sørdalsvannan, eller lett klyving opp mot topp 761 for så å gå ned mot Sørdalsvannan, mellom topp 761 og den 839 meter høye Flutinden. Vi velger alternativ to. Vel nede ved vannene, finner vi en god sti som fører oss nedover på vestsiden av Sørdalen.
Så, endelig er vi der! Moldforvika er like øde, om ikke så vill som på en stormfull vinterdag, som vi har forestilt oss. Øde og vakker! Selv om storhavet på denne dagen er nesten så slett som et stuegolv, kan vi likevel ane villskapen i naturen her. Og tenk, her har det til og med en gang bodd mennesker som på sitt vis har livnært seg av landet. Det var neppe vært et liv i luksus.
Nå kan vi knapt ane spor, verken etter beboere eller partisaner.
Etter en lang, god rast ved støa, setter vi kursen opp mot Hyllefjellet. Gjennom tett, storvokst bjørkekratt, i svermer av mygg og knott, svetter vi oss opp fjellsida nord for Nordalsvannet.
Endelig oppe kan vi nyte frihet fra insekter, lett terreng, og ei  fantastisk utsikt  nord og øst.  Litt lenger vest stuper fjellet etter hvert ned mot Nord-Rekvika. Det skal være mulig å komme seg ned her, men vi velger å følge kanten mot sør. Her finner vi snart ei mindre bratt kløft som tar oss ned i Norddalen. Nå er resten av ruta egentlig gitt, for her har vi ferdes før. Etter at Nordalselva er krysset og Fjellfinnhola passert, finner vi snart stien fra Nord-Rekvika til Årviksand. Denne følger vi helt fram til ungdomshuset i Årviksand der videre bilskyss venter.

Ruta vår på kartet

Ned mot Sørdalen

Ved Øvre Sørdalsvatten

Sørdalen er frodig

Moldforvika mot sør. Flutinden i bakgrunnen

Moldforvika. I sollyset lenger bak lå støa.

Store tømmerstokker langt inne på land vitner om havets styrke.

Hyllefjellet - flatt!

Ned mot Nord-Rekvika. Ute i havet sees Nord-Fugløya.

Vakre Norddalen

Ut i NORD i Skjervøy

Sommeren 2015 ble Ut i NORD arrangert for første gang. Ut i NORD , et samarbeidsprosjekt mellom de fire Nord-Troms kommunene Kvænangen, Nordreisa, Skjervøy og Kåfjord og Nord-Troms Friluftsråd, fortsatte i 2016 med et økende antall deltakere
Ut i NORD tilbyr i 2016 84 turer. Ved å gå inn på hjemmesida til turprosjektet - utinord.no , kan du registrere deg som deltaker. Gjennomfører du minst syv av turene kan du få kjøpt et flott, spesialdesignet krus. Les mer om dette på utinord.no.

GOD TUR!

Øyenes fjellverden – Singeltind og Singeltindtraversen

Kronprinsen har også vært der. Et kongelig fjell med andre ord.Vi snakker om Singeltind - 34W 490230 7772207 (UTM), 743 m.o.h. , på Arnøya.

En tur som er rød, men som også inneholder elementer av svart gradering.
Bratt opp fra Kågsundet, et farlig fjell for veifarende vinterstid. Singeltind har sendt av gårde mange store snøskred, med stengt vei som resultat. Bilene nede på fylkesveien 700 meter under toppen, blir som lekebiler når man tar seg bortover traversen mot toppvarden.



Turen mot toppen starter på Lille Singla, like sør for Singelelvas løp under veien. Her finnes mulighet for parkering.Første del av turen opp mot betongklossen på Lille Singeltind går gjennom tett og litt kronglete skog. Ruta gjennom skogen er stiløs, men merka med signalgult.Over skoggrensa, ca 100 m.o.h. blir det straks lettere å ta seg fram.

Her, som ellers på Arnøya, er terrenget besatt med tråkk etter rein – stier som ofte forsvinner like fort som de dukker opp. Kursen er likevel grei. Her går det bare en vei, oppover. Etter hvert dukker det opp merkestaker som leder opp mot betonginstallasjonen på Lille Singeltind. Disse er ikke fargemerket.

Deler av stien opp mot Lille Singeltind er godt merket .

Vel oppe er det tid for en pust etter den bratte oppstigninga, før turen går videre mot selveste Singeltind (743 m.o.h.). En sti leder videre  vestover langs en smal fjellrygg.
Traversen er luftig. Syv hundre meter lenger ned seiler en båt på vei nordover gjennom Kågsundet. På andre siden, langt nede har Singelelvas sin kilde.
I vest  stiger Singeltinden opp.
Terrenget kan virke uframkommelig, men stien gjør det etter hvert greit å komme seg opp til varden på Singeltinden.

Før turen videre, nyter vi utsikten  mot Skjervøya og Kvænangstindene

Traversen er luftig og utsikten spektakulær.

Luftig, men vakkert.

Fra toppen kan utsikten nytes i lyngen ved den store varden. I alle himmelretninger finner øyet noe av det fineste Norge har å by på. Kågen med tre isgrønne Kvittnesvann og isbreer i sør, Lyngsalpene i sørvest, Arnøyas mektige fjellverden i nordvest og nord og Kvænangen og Kvænangstindene lengst i øst.

Tiden går fort  når en nyter utsikten fra Singeltinden.
Tilbaketuren kan gjøres samme vei som en kom opp, men det er også greit å gå ned mot Elvedalen og videre ned mot veien langs Kågsundet.
For den som føler behov for flere topper, er en tur bort på Småtindan (34W 490127 7773323 (UTM) i nord et tredje alternativ.

Varden på Singeltind (743 moh)

Viktig om turen:
Kartblad 1635-2 Arnøya
Terrenget krever gode sko med stive såler.
Anbefales ikke for folk med høydeskrekk.
Ta med vann! Det er vanskelig å finne godt vann over 200 meter.
Tid: 2 – 2,5 t. til toppen
Lengde: ca 6 km t/r

Øyenes fjellverden - Langnestinden på Laukøya

Langnestinden er Laukøyas høyeste topp med 821 m.o.h. .Ikke spesielt ruvende blant øyas øvrige topper, men et flott turmål.

Laukøya sett fra Kågen. Langnestinden er toppen i midten.

Turen opp mot toppvarden på Langnestinden starter der elva renner under veien på Elvenes, omtrent 100 meter nord for fergeleiet ved et lite grustak. Startpunktet er tydelig merket med blå og rød ring rund stolpen ved elva. Stien følger høyre side av elva opp mot dalen mellom Langnestinden og Nikkebytinden.   Etter hvert stiger den bratt opp gjennom skogen. 

Stien går på høyre side av elva.

Stien følger sørsida av dalen.

Noen hundre meter ovenfor tregrensa markere denne steinen med rød pil veien
videre opp mot Langnestinden.

Over skogen flater terrenget noe ut og etter noen hundre meter, ved en stor rødmerket stein, tar ruta opp mot Langnestinden av nordover. Elva krysses, og kursen settes opp den bratte lia nord for elva. Tre- fire varder viser vei opp den bratte lia. Over kanten sees nå toppen av Langnestinden. Dette er stiløst terreng, så her må hver enkelt velge sin egen rute. Det letteste er å følge gressgangene i det ellers steinete terrenget, skrått opp mot toppen.
Vel oppe er utsikten upåklagelig i alle himmelretninger; Kågens tinder i sør, Arnøyas fjellrike i vest og Kvænangen i øst. Lenger øst sees øyene i Vest-Finnmark

Flott usikt fra toppen. Rettt til høyre for varden sees toppen av Arnøyhøgda,
norges fjerde høyeste fjell på øy.

I sør ligger Kågen. I sørvest, bak til høyre hever Lyngen-halvøya seg.

Sandnestinden er en Ut i Nord-topp. Boks med bok og registreringskode ligger lett synlig
i et rom i varden.

Ferga til Laukøya går fra fergeleiet på Storstein på Kågen.

Det er ikke nødvendig å ta med evt. bil over da turen starter rett nord for fergeleiet

Viktig om turen:

Kart: Arnøya 194  Kartverkets nye 1:50 000 serie

Turens lengde: Ca 6 km

Tidsbruk: 2- 3 t t/r.

Gode sko, varme klær i sekken, drikke (elva I dalen er siste mulighet for vann).

Øyenes fjellverden - Sandnestinden på Arnøya.

På landtungen mellom Langfjorden og Akkarvik reiser fjelltoppene seg. Den spektakulære Finnkjerka (777 m.o.h.) er toppen de fleste først legger merke til. Toppen av Finnkjerka er lett kjennelig på lang avstand.
Litt lenger sør, to hundre meter lavere, stikker Sandnestinden opp. Ikke spesielt iøyenfallende men likevel synlig på grunn av den store varden på toppen.
Mens Finnkjerka er et kjent mål for mange skikjørere i vintersesongen, er Sandnestinden sjelden besøkt på den tiden av året.  Sommerstid  er det imidlertid vel verdt å ta en tur opp på den 571 meter høye toppen. Et kunstverk av en varde møter besøkende. Nøye tilpassede steiner, lag på lag, tett bekledd med lav, tyder på godt, gammelt håndverk i et værhardt område.
Turen opp mot Sandnestinden starter på Kajoneset i Langfjorden. Her er gode muligheter for parkering langs veien (FV 348). Fra Kajoneset følger man elva opp mot skaret mellom Finnkjerka og topp 544.
Et ganske bratt, stiløst, men likevel lettgått terreng. 

Turen fra Langfjorden mot Sandnestinden går i et ganske bratt, stiløst,
men likevel lettgått terreng.

Oppe i skaret åpner det seg en verden av spennende fjelltopper lengst vest på Arnøya. Her ligger de på rekke og rad, fra Trolltinden med den høye masta lengst sør fulgt av Trolldalstind, Sotnestind, Breiskartind og Rødbergtind i nord og vest. Under  bukter Storelva seg gjennom Akkarvikdalen.
Fra skaret  går turen sørover, over topp 544, før terrenget senker seg noen meter og man følger en slakt hellende skråning mot Sandnestinden i sør.  Her er to topper med noen meters mellomrom. Varden ligger på den lengst sør. Toppen  noen meter lenger nord er likevel verdt et besøk - om man ikke sliter med høydeskrekk. Denne toppen er fast sitteplass for rovfugl, speidende etter bytte. Her finnes rester etter ørnas måltider i form av gulpeboller.
Tilbaketuren følger samme rute som opp.

Oppe i skaret mellom Finnkjerka og topp 544 åpner landskapet seg vestover.

Fra topp 544 går turen sørover mot Sandnestinden

Den flotte varden på Sandnestinden. Ut i NORD posten ligger
i minivarden til høyre.

Ruta fra Kajoneset i Langfjorden til Sandnestinden.

Ut i NORD posten ligger
i minivarden ved siden av hovedvarden.

Viktig om turen:
Kart: Arnøya 194  Kartverkets nye 1:50 000 serie
Turens lengde: Ca 6 km
Tidsbruk: 2,5 - 3 t
Gode sko, varme klær i sekken, drikke.

Øyenes fjellverden – Blåtinden på Kågen.

Så ruvende mektig – og likevel så anonym.  Vest for karakteristiske Maursundtinden (1099 m.o.h.), bokstavelig talt i skyggen, reiser det seg en loddrett vegg.
Blåtindens ryggrad!

Blåtinden fra Maursunddalen

Ingen annen topp på Kågen har en så loddrett og høy vegg under seg.
En stein vippes over kanten fra toppen, og det telles til fire sekunder før lyden av stein mot stein høres langt der nede.
Men det er vestover Blåtinden vender seg. Mot Vorterøya, Follesøyene og Lyngen. Mykere på denne sida, med en høy krage av gresskledd bakke. Likevel bratt!
Under gunstige forhold, burde den mellom 35 og 40 grader bratte vestskråningen ha mye å by en vinterlig toppturentusiast.
Som toppturmål er Blåtinden lite omtalt. Lang innmarsj må nok ta mye av skylda for det.
Lettest er det å benytte båtskyss vestover fra Maursund, med startsted fra Jektsetet like nord for Lillesandnes. På sørsida av Jektsetelva går det en tydelig og god sti (sauesti), som følger elva til godt over tregrensen. Så er det bare å legge kursen mot skaret mellom Blåtinden og toppen merket  1013. Fra skaret åpner det seg mot øst og sør med utsikt ned i Maursunddalen, over mot Maursundtind og Søndre Kågtind, og Høgfjellet i øst. Terrenget hit er lett å bevege seg i. Litt steinur, men mest gressbakker – og vann kommer det ut av fjellet her oppe.

Fra skaret mellom 1013 og Blåtinden.
I øst, omtrent rett under sola sees Gjøvarden

Fra skaret følges ryggen opp mot toppen av Blåtinden (985 m.o.h.).
Luftig, men med fast berg å gå på. Blir det for luftig å gå ryggen, er det mulig å trekke ned i sida på vestsida av eggen, men da må det beregnes en del ur og løs stein.
Toppen er flat og et fantastisk sted å oppholde seg i fint vær. Rundt kneiser alle de høyeste toppene på Kågen, med Kågtinden lengst i nord. Nå er det også bygget en varde på toppen (2014), og hvis noen føler seg kallet, bør det legges en bok der.

Blåtinden har fått sin varde

Ville, mektige Blåtind.

Turen ned kan gjøres samme vei som opp, eventuelt ned i botnen av Maursunddalen
(se kart for rutevalg 2).
Hvis dette velges, må man være oppmerksom på at mye av terrenget her består av løs grus.
Vær forsiktig med snøflakene da disse kan gi overraskende dårlig feste, selv midt på sommeren.

Rutevalg 1

Rutevalg 2

Viktig om turen:
Kartblad 1634-1 Rotsundet
evt. Lyngen 183 (Kartverkets nye kartserie).
Turens lengde:
Rutevalg 1:Fra Jektsetet og tilbake samme vei, ca 6,5 km t/r.
Rutevalg 2: Fra Jektsetet med retur ned Maursunddalen, ca 8,3 km.
Tid: 1,5 – 2 timer fra Jektsetet til toppen.
Gode sko.
Kart, kompass og evt. GPS