Translate

mandag 27. august 2012

Øyenes fjellverden – Skognestind på Kågen


Skognestind (34W 497517 7760677 (UTM) er en topp alle som ferdes til eller fra Skjervøy kommer i nærheten av. Der RV 866 går inn i fjellet sør for Skognes, reiser østveggen av Skognestind seg bratt. Skognestind (642 m.o.h.) var inntil skredsikringstunellen kom en fryktet kilde til snøskred og vinterstengt vei. Mange har ferdes under den, men få har vært på toppen. Skognestind er ikke spesielt tilgjengelig, og heller ikke kjent som turmål. Toppen er likevel verdt et besøk, gjerne i kombinasjon med en tur opp på det 929 meter høye Høgfjellet (34W 495659 7760925 (UTM)) .

Skognestind kan bestiges fra to sider av fjellet. Enten fra Kobbepollen, på nordsida av fjellet(rutevalg 1) eller fra det gamle fergeleiet på Flåten, noen hundre meter fra innslaget til tunellen under Maursundet (rutevalg 2) . 


Skognestind (til høyre) set fra Kobbepollen.
De to rennene skimtes midt i fjellpartiet.
Rutevalg 1starter fra veien der RV 866 krysser Kobbepollen. Følg en tydelig sti opp til ei lita hytte under fjellet, for så å dreie inn mot Stokknesdalen. Terrenget innover dalen er kronglete, men det er greit å gå nede i dalen.
Det er ikke noe poeng i å starte klatringa tidlig for å vinne høyde. Hold godt nede i skogen sørøst for Stokkneselva. Der dalen smalner inn, vil en se to renner som går opp mellom en liten, navnløs topp rett vest for Skognes og selve Skognestind. Begge rennene gir grei tilgang, men pass på! 

Her er mange løse steiner. Det anbefales å holde god avstand på skrå etter hver andre hvis man går flere i lag. 


Skog og kratt nederst i rennene kan by på utfordringer,
særlig på seinsommeren
Utsikten innover Stokknesdalen er vakker.
Lengst inne troner Storsandnestind (34W 493550 7761708 (UTM)).
Toppen av Høgfjellet skjuler seg bak bjørka til venstre i bildet
Vel oppe anbefales en rask tur opp til den lille toppen rett over gården på Skognes før turen går videre opp mot toppen av Skognestind. Veien videre er grei og byr ikke på utfordringer.


Fra toppvarden på Skognestind sees Skjervøy, Laukøya og Arnøya i nord.
Vest for Skognestind ligger Høgfjellet. Bak til venstre er Maursundtind.
Til høyre, lengst bak skimtes Storsandnestind (34W 494623 7759927 (UTM))

Returen kan selvfølgelig gjøres samme vei som en kom opp, men et godt alternativ er  å gå ned mot det gamle fergeleiet på Flåten (samme vei som rutevalg 2). Derfra kan en følge veien på utsiden av skredsikringstunellen tilbake til bilen.

Skognestind (bak til høyre)  sett fra Flåten.
Rutevalg to går opp nord  for den røde låven til høyre,
opp langs Kågelva og skrått opp lia over skoggrensa
Rutevalg 1
Rutevalg 2
Viktig om turen:
Kartblad 1634-1 Rotsundet.
Terrenget krever gode sko.
Ta med vann da det kan være vanskelig å finne oppe i fjellet.

Rutevalg 1 er krevende.
Tid: ca 2 t. til toppen
Lengde: ca 5,8 km tur/retur

Rutevalg 2 er nok det beste valget, særlig hvis en ønsker å utvide turen til et besøk på Høgfjellet.
Tid: 1,5 – 2 t. til toppen
Lengde: ca 5,8 km tur/retur.

torsdag 23. august 2012

Øyenes fjellverden - Smelter Kågtindbreen?

Over hele den nordlige halvkule meldes det om breer som smelter i foruroligende fart.
I Norge går de store breene tilbake med mange meter hvert år. I Jotunheimen hører vi blant annet om funn fra steinalderen som dukker opp når isen trekker seg tilbake.
Mange skjervøyværinger har også de siste årene stilt seg spørsmålet: Smelter breen under Kågtind?
Under turen opp til breen den 19.august tok jeg et bilde av breen fra en topp vest for breen (677 m.o.h.). Fra den nøyakti samme toppen tok jeg et bilde av breen den 20. august for nøyaktig ti år siden.
Vil steinalderredskaper dukke opp under Kågtind?
Når en ser på bildene, er det ingen tvil om at deler av breen har smeltet i løpet av de siste ti årene.

Breen under Kågtind den 20.august 2002
Breen under Kågtind den19.august 2012

onsdag 22. august 2012

Øyenes fjellverden – Breen under Kågtind




At Lyngehalvøya har breer er kjent. At øyene i Skjervøy også har breer er kanskje mindre kjent. Breen under Kågtind er riktignok godt kjent blant skikjørere i regionen, men da under navnet Kågtindrenna. 
Å hive seg ut over toppskavelen i den nordøst vendte renna vest for toppen av Kågtind (1228 m.o.h.) når midnattsola ruller over havet i nord i mai-juni, er den  optimale opplevelsen for en skikjører.
I løpet av sommeren smelter mye av snøen i renna og breen kommer til syne. Få eller ingen beveger seg opp i renna på den tiden av året.  Et besøk opp i brefallet sommerstid er absolutt verdt å bruke tid på.

 
Kågtind med breen. Bildet er tatt 2.juni.
(Canon EOS 5D MKII)
Turen starter fra parkeringsplassen ved Storstein fergeleie. Ferden går vestover, opp forbi det snart gjengrodde masseuttaket og videre opp mot Breikågen. Høydemetrene går raskt unna i den første motbakken. Stier er det dårlig med, men lyng- og gressmark gir godt underlag. Etter den første kneika settes kursen noe slakere opp langs Isbuktelva, som renner i en dal sør – øst for Breikågen. Lyng og gress dekker det  stiløse terrenget helt opp mot nesten 500 meters høyde.  Et par hundre meter før en kommer inn på platået sør for toppen av Breikågen, har breen som en gang lå her satt sitt preg på terrenget. Heretter er det morenelandskap, det vil si stein og grus, som overtar. I tørt vær og med  gode sko, går det greit å ta seg fram.

Solhakket
(Canon EOS 5D MKII)
Her oppe på platået føles tindene på Kågen nær. I sør ruver Store Kågtind. I vest har naturen skapt Solhakket og den taggete tinderekka Kågtindan.
Turen legges mot kanten av botnen mellom Breikågen og Kågtindan. Et par hundre høydemeter nede ligger de tre Vitnesvannan.

Vitnesvannan
(Canon EOS 5D MKII)
Tre grønne brevatn i vakker kontrast til det steinete landskapet omkring. Botnen åpner seg i nord, mot Kågsundet og Arnøyas fjellverden. Dette kan være et naturlig sted for en pause, før ferden går videre opp mot Kågtindbreen.
Ruta videre legges forbi tre–fire navnløse små vann og videre oppover i steinura. 

Breikågen og fjellplatået
(Canon EOS 5D MKII)
Overliggende snøflekker gjør det lettere å gå. I ca 650 meters høyde dukker en rygg med fast fjell fram. 
Her har breen gjort ryddearbeidet. Berget er nesten fritt for småstein og grus, det er lett å gå
 I 700  meters høyde møter berget brekanten (34W 0492598 7766691).

Breen med Kågtinden i midten bak
(Canon EOS 5D MKII)
Bresprekk
(Canon EOS 5D MKII)
Isøks
(Canon EOS 5D MKII)
Videre ferd krever breutstyr i form av stegjern, isøks og sikringstau.
Breen og tindene bak er et vakkert skue. Her kan breens ulike former studeres på nær hold. Knakelyder vitner om at breen lever, og langt nede i sprekkene høres risling av vann etter is og snø som smelter.
Turen ned går i nordøstlig retning, på en rygg som ender i en navnløs topp 677 m.o.h.
Herfra kan man studere den nedre delen av breen og renna som ender i det irrgønne Isbuktvannet.
Fra topp 677 er nedstigninga ned mot Isbuktelva  og videre ned mot Storstein fergeleie delvis dekket av gress og lyng.

Rutevalg


Viktig om turen til Kågtindbreen:
Kartblad 1635-2 Arnøya
En fordel med gode fjellsko da en del av turen går i ur.
Vann finnes hele veien opp til breen.
Turens lengde: ca 8 km
Tid: 3-4 timer

søndag 19. august 2012

Øyenes fjellverden - Tinderangling i Lauksund



Ytterst i Lauksund på Arnøya ligger toppene på rekke og rad. Bratte hever de seg opp fra det alltid brusende havet i Lauksundkjeften. Her råder naturen.

Dagens tur er noe usikker. Med vind fra nordøst  gjemmes toppene raskt i tjukk skodde.
Det er nettopp det som skjer denne dagen. Tanken på Flutinden (839 m.o.h.) må skrinlegges. Men tur blir det! Her er flere muligheter.
Startpunktet for kulturstien på Nymoen er utgangspunktet for tinderanglingen.
En lettgått sti følges opp til platået der Kvænangselva kommer ned fra Storelvdalen.
Der stien kommer opp på platået, går en sti opp til venstre. Et sauetråkk som går opp mot Storelvdalen.
Her krysses Kvænangselva der en bekk kommer ned fra fjellene i nord. Langs bekken går en tydelig sti som følges til det er naturlig å sette kursen opp mot Urtinden (551 m.o.h.).

Urtinden

Oppstigningen til Urtinden er ganske lett, vekslende mellom ur og gressbakke.
Fra Urtinden følger en terrenget langs ryggen som strekker seg nordover. Dette er et lettgått terreng uten store utfordringer. Neste topp (786 m.o.h.) ligger på kanten av stupet ned mot Sørdalsvannan innerst i Moldforvika.
Moldforvika er kjent fra krigsdramaet på Arnøya. Her ble en norsk og to russiske spioner satt på land fra en russisk ubåt, for å spionere på tyskernes skipstrafikk.

Ryggen opp mot 786 til venstre. 761 til høyre.

Tinderanglingen fortsetter. Ruta legges ned mot en dalsenkning i øst før oppstigningen til topp 761 kan begynne. En ganske bratt, og etter hvert luftig rygg følges opp mot toppunktet. Langt nede høres bruset fra brenninger mot land, skjult av ei stadig tjukkere skodde. Turen videre til Flutinden er nok ikke forsvarlig i dag. Best å snu i tide!

761 (Augusttinden)

Det får bli med 761 for denne gang. Skuffelsen over Flutinden til tross, 761 er et trivelig møte. En flatt topp med plass til både en god lunsj og ei lita varde.
Synd at en slik fin tind ikke har fått et navn. Jeg døper den Augusttind, etter mitt sist fødte barnebarn, Oskar August.
Det er greit å bruke det lagte GPS-sporet på tilbaketuren!

Varden på 761 (Augusttinden)


Brefallet fra Arnøyhøgda, ned mellom Tarenesfjellet og Rødhetta er et flott skue under turen tilbake.

rutevalg
(den rette streken skyldes batterisvikt på GPS)
Viktig om turen:
Kartblad 1635-2 Arnøya.
Krever godt fottøy. Vann finnes til og med oppstigninga til Urtinden. Første del av turen, opp til 786 passer for alle som liker å gå i fjellet.
Bestigninga av 761(Augusttind) er luftig, men uten klatring.
Turens lengde: ca 12 km
Tid: 4- 6 timer

mandag 13. august 2012

Øyenes fjellverden – Røyskattfjellet og Fosstinden på Arnøya


Nok en topptur på Arnøya.
Denne gangen er Røyskattfjellet og Fosstinden 34W 485886 7778225 (UTM) målet.

Fra veien gjennom Langfjorddalen starter oppstigninga mot Røyskattfjellet like sør for Kappdalselva. En grei oppstigning i et lettgått terreng . Terrenget er mange steder gjennomboret av korte stier i alle retninger. Her er det tydeligvis stor aktivitet av rein.
Lyng, og etter hvert gressbakke dekker terrenget nesten til toppen av Røyskattfjellet 
(648 m.o.h). . 




Toppene innerst i Grunnfjorddalen. Dagens høyeste mål er Fosstinden (tv).
Bildet er tatt fra veien gjennom Arnøyhamn.

Fra varden på røyskattfjellet ser  vi ned på Kappdalsvannet, som fyller en gammel brebotn. I sør stiger Lyngnestindan opp av et karrig landskap. Det er dette karrige landskapet som også preger turen videre mot Fosstinden, sørøst for Røyskattfjellet. 


Landskapet mellom Røyskattfjellet og Fosstinden er steinete og karrig.
Her oppe på snøflekkene trives reinen godt på varme sommerdager.

Turen videre går på steinete underlag, uten at dette byr på problemer. Først  noen høydemeter ned mot et lite vann, før oppstigninga mot Fosstinden tar til. Tinden ser bratt ut på avstand, men viser seg å være lett å bestige.
Så, med ett ligger toppvarden der. Bakenfor går det bratt ned mot Grunnfjorddalen.
Utsikten er selvfølgelig fantastisk på en klar dag. Grunnfjordelva slynger seg som en slange ned mot den lille bygda Arnøyhamn. Kågtinden (1228 m.o.h.) den høyeste toppen i Skjervøy kommune, ruver på øya Kågen i Sørøst. I sør ligger Vorterøya og i Sørvest   ser vi tydelig senderen på Trolltinden (850 m.o.h.) .
Grunnfjordtindan og Sukkertoppen utgjør vakre kulisser i nord.

Langt der nede snor Grunnfjordelva seg ned mot Arnøyhamn og havet.

Mellom Lyngnestindan og Fosstinden ligger Fossvatnan.
Nede i sørvest skimtes senderen på Trolltinden.
Toppvarden på Fosstinden er ikke så stor
- men tydeligvis stor nok til å romme etterlatenskaper etter forfriskninger på toppen.
Sikkert tungt å bære ned...
Rutevalg
Viktig om turen til Røyskattfjellet og Fosstinden:
Kartblad 1635-2 Arnøya
Turen passer for alle som liker å gå i fjellet
Det er en fordel med fjellsko (stive såler). Staver gir god støtte både opp og ned.
Siste sikre vannkilde er bekken fra det lille vannet mellom Røyskattfjellet og Fosstinden.
Turens lengde: ca 9 km
Tid: 2 timer opp. 
Det er også mulig å bestige Fosstinden fra Grunnfjorddalen, men da blir innmarsjen mye lenger..


onsdag 8. august 2012

Øyenes fjellverden - Grunnfjordtindan på Arnøya


Den høyeste av Grunnfjordtindan (963 m.o.h.) er målet for turen.

Turen starter der elva fra Indre Svarttindvannet renner under riksvei 869 ved Langfjordura. Vi følger en sti oppover på sydsida av elva. Fem hundre meter før Indre Svarttindvann  dreier vi sørøst, opp mot en rygg som strekker seg inn mot Grunnfjordtindan. I løpet av den neste kilometeren endrer vegetasjonen seg fra gress og lyngmark til spredte forekomster av rødsildre mellom stein. Terrenget inn mot fjellfoten bærer etter hvert mer og mer preg av isbreen som en gang dekket lanskapet. Her lar vi fantasien vandre fritt i kvartærgeologien.

 
Grunnfjordtindan og Sukkertoppen (til høyre) sett fra oppstigninga til Fosstinden
Toppen lengst til venstre er er målet for dagens tur.  
(Canon 5D Mk II,  EF 24-70mm USM, 70 mm, 1/250 sek,f/13, iso 200)          
                                        
En knapp times gange har brakt oss inn til foten av Grunnfjordtindan. Sol og blå himmel har etterhvert måttet vike plassen for tåke. Snart er toppen der oppe på 963 m.oh skjult. Vi setter lit til kart og GPS på vår videre vei mot toppen.

Tåka skjuler snart toppen.
(Canon 5D Mk II,  EF 24-70mm USM, 70 mm, 1/250 sek,f/18, iso 200)
Fjellsida er bratt, men likevel grei å gå, vi slipper å ballansere på vaklende steiner. Her er flere områder med gress, noe som gjør oppstigninga trivelig. Bare så synd med tåka! Tenk hvilken utsikt vi kunne hatt. Men, over skyene er alltid himmelen blå.
Snart over tåka. Til høyre er det bratt.
(Canon 5D Mk II,  EF 24-70mm USM, 70 mm, 1/250 sek,f/18, iso 200)
I det vi tar de siste skrittene mot toppen, bryter sol og blå himmel gjennom tåka.

Sola driver tåkeskyene vekk.
(Canon 5D Mk II,  EF 24-70mm USM, 70 mm, 1/1600 sek,f/10, iso 200)
En flott topp med fast fjell. Ingen løse steiner. Til og med et lite steinbed skapt av naturens hånd pryder toppen.

Steinbed under toppvarden.
(Canon 5D Mk II,  EF 24-70mm USM, 70 mm, 1/80 sek,f/18, iso 200)
Utsynet over landet under oss har vi ikke. Det er nesten som å være i fly. Men toppene rundt oss stikker  opp av tåka som nunataker av en bree.  Fantastisk!
Arnøyhøgda(1170 m.o.h.),Sukkertoppen (1044 m.o.h.) og Lyngnestindan (872 - 833 m.o.h.) forteller oss at Arnøya er en fjelløy.

Sukkertoppen  til høyre. Arnøyhøgda sees lengst bak.
(Canon 5D Mk II,  EF 24-70mm USM, 70 mm, 1/160 sek,f/18, iso 200)

rutevalg
Viktig om turen til Grunnfjordtindan:
Kartblad 1635-2 Arnøya
Turen passer for alle som liker å gå i fjellet
Det er en fordel med fjellsko (stive såler). Staver gir god støtte både opp og ned.
Siste sikre vannkilde er elva fra Indre Svartindvannet.
Turens lengde: ca 9 km
Tid: 2-2,5 time opp. 
                               

Øyenes fjellverden - Høgtind på Arnøya.


Ikke av de høyeste toppene på Arnøya, men spektakulær nok for en toppturentusiast.
På vestsida av Langfjorddalen på Arnøya reiser Høgtind seg 925 meter over havet, som den nordligste av tindene på denne sida av dalen.

Fra toppen av Resebakken går turen inn mot Høgtindkråa. Med elva fra Høgtindvatnet til venstre stiger man lett i det tilnærmet stiløse terrenget. Antydninger til dyretråkk viser vei. Over tregrensa krysses elva og ruta legges inn i den nordvendte botnen under Høgtind. På snøen, som her ofte ligger lenge ut over sommeren, går høydemetrene raskt unna. Velger en å legge ruta opp over snøen, anbefales stegjern, da det blir ganske bratt fra 650 m.o.h og oppover. Snøen her kan være hard og vanskelig å finne fotfeste i, selv midt i juli. Å havne i steinura et par hundre meter lenger ned er lite ønskelig.
For å unngå de største snøflekkene, kan en legge ruta langs ryggen øst for botnen. Her går en slags sti som forsvinner på ca 750 m.o.h.. Her legges ruta mot vest, under toppen, før man stiger opp de siste høydemetrene mot toppen.



Høgtind sett fra Resebakken


Rutevalgene som er beskrevet her (se kart) passer nok ikke for folk med et dårlig forhold til høyder. Selv om turen ikke krever klatreferdigheter, er det en fordel å være fjellvant. Gode sko med stive såler og et godt grep er nødvendig. Staver eller isøks kan også være til god hjelp.
Som så mange av fjellene på Arnøya, er også Høgtind preget av mye løs stein, både små og store.
Ta ikke for gitt at store steiner alltid ligger i ro. Her kan en fort få seg ubehagelige overraskelser.




rutevalg

Et alternativ til den beskrevne ruta, er ei mindre bratt, men mye lengre rute inn mot sørenden av Høgtindvatnet, for så å gå opp den vestvendte skråningen under Høgtind.


Toppvarden, 925 m.o.h.
I øst ruver Arnøyhøgda, den høyeste toppen på Arnøya med sine 1170 m.o.h.



Toppturen til Høgtind kan forlenges med en flott travers sørover mot Dalbakktinden   (903 m.o.h.) og videre ned til Kistefjellet (738 m.o.h.) .


Første del av traversen mot Dalbakktind i sør.

Viktig om turen til Høgtind: 
Kartblad 1635-2 Arnøya
Gode fjellsko, helst staver, gjerne isøks og stegjern. 
Turen passer best for erfarne fjellfolk uten høydeskrekk.
Turens lengde:ca 8 km
 Tid:3 -4 timer.

Øyenes fjellverden - Storsandnestind på Kågen.


Storsandnestind på Kågen er et populært turmål for toppturentusiaster i Skjervøy.
For mange er turen opp til toppvarden 1097 meter over havet den vakreste vårturen.

Turen starter ved utløpet av Storelva, like nord for bebyggelsen i Kobbepollen.
Etter snørike vintre kan skiene spennes på allerede i veikanten.  Alternativet er å bære dem inn i Trolldalen, porten til fjellriket på Kågen.

Storsandnestind sett fra Trolldalen
 (Canon 5D MKII, Canon EF 24-70 (70mm), 1/125 sek, f/9,0)


Snøen ligger fortsatt langt ned i Trolldalen i slutten av juni.
(Canon 5D MKII, Canon EF 24-70 (70mm))
Der Trolldalen deles i to, noen hundre meter fra munningen av dalen,  legger vi sporet opp det trange dalføret til venstre. Bratte og mindre bratte småkneiker tar oss inn i hjertet av Kågens fjellverden.
Brattest er nok "Mørdarbakken", en utfordring med opptil 40 graders helning.
Etter hvert stiger terrenget jevnt inn mot breen under Storsandnestindens topp. Breen stiger mot et skar sør for toppen. Her oppe kan det i snørike vintre med mye vestavind danne seg en stor skavl.
I skyggepartiene under skavlen  er ofte snøen hard og isete. Skarejern under skiene er ofte en fordel i det bratte henget.
Skavlen forseres og  verden åpner seg i alle himmelretninger. Den siste delen av turen opp mot toppen er en parademarsj på en nydelig maidag. I nord ser vi over til Kågtind (1228 m.o.h.), og alle toppene på Arnøya og Laukøya. I sør ruver utilgjengelige Søndre Kågtind og Maursundtind, og i øst hele Lyngenmassivet.
På en solrik, stille maidag er det bare å kaste skjorta (husk solfaktor) og nyte stillheten blant noen av de flotteste fjell en toppturentusiast kan tenke seg.
Turen ned følger samme spor som opp. Alternativt kan de som ønsker brattere kjøring legge turen ned i skaret nord for toppen, om forholdene tillater det.


På vei opp breen under Storsandnestind.
Datoen er 24.juni .
(Canon 5D MKII, Canon EF 24-70 (70mm))

Utsikten fra toppen er fantastisk!
(Canon 5D MKII, Canon EF 24-70 (70mm))

Toppen av Storsandnestind 1097 m.o.h. i slutten av juni.
(Canon 5D MKII, Canon EF 24-70 (70mm))


rutevalg

Turen kan også gjennomføres i sommersesongen, etter samme ruta. Lettest er det å gjennomføre den i slutten av juni/begynnelsen av juli, mens det enda er mulig å gå på snøen som dekker kronglete steinurer i dalene opp mot Storsandnestind. Mot slutten av sommeren er det også fare for at snøen som dekker isbreen under toppen er smeltet bort, slik at isen ligger opp i dagen. Ønsker en å bestige Storsandnestind under slike forhold, er utstyr for brevandring en forutsetning

Viktig om turen:
Kartblad 1634-1 Rotsundet
Turens lengde: ca 13 km
Tid: 3 - 4 timer opp (ca 6 km)
Advarsel: Ikke gå for langt ut på toppskavlen, den kan brekke.