Øyenes fjellverden – Breen under Kågtind

At Lyngehalvøya har breer er kjent. At øyene i Skjervøy også har breer er kanskje mindre kjent. Breen under Kågtind er riktignok godt kjent blant skikjørere i regionen, men da under navnet Kågtindrenna. 

Å hive seg ut over toppskavelen i den nordøst vendte renna vest for toppen av Kågtind (1228 m.o.h.) når midnattsola ruller over havet i nord i mai-juni, er den  optimale opplevelsen for en skikjører.

I løpet av sommeren smelter mye av snøen i renna og breen kommer til syne. Få eller ingen beveger seg opp i renna på den tiden av året.  Et besøk opp i brefallet sommerstid er absolutt verdt å bruke tid på.

 

Kågtind med breen. Bildet er tatt 2.juni.
(Canon EOS 5D MKII)

Turen starter fra parkeringsplassen ved Storstein fergeleie. Ferden går vestover, opp forbi det snart gjengrodde masseuttaket og videre opp mot Breikågen. Høydemetrene går raskt unna i den første motbakken. Stier er det dårlig med, men lyng- og gressmark gir godt underlag. Etter den første kneika settes kursen noe slakere opp langs Isbuktelva, som renner i en dal sør – øst for Breikågen. Lyng og gress dekker det  stiløse terrenget helt opp mot nesten 500 meters høyde.  Et par hundre meter før en kommer inn på platået sør for toppen av Breikågen, har breen som en gang lå her satt sitt preg på terrenget. Heretter er det morenelandskap, det vil si stein og grus, som overtar. I tørt vær og med  gode sko, går det greit å ta seg fram.

Solhakket
(Canon EOS 5D MKII)

Her oppe på platået føles tindene på Kågen nær. I sør ruver Store Kågtind. I vest har naturen skapt Solhakket og den taggete tinderekka Kågtindan.

Turen legges mot kanten av botnen mellom Breikågen og Kågtindan. Et par hundre høydemeter nede ligger de tre Vitnesvannan.

Vitnesvannan
(Canon EOS 5D MKII)

Tre grønne brevatn i vakker kontrast til det steinete landskapet omkring. Botnen åpner seg i nord, mot Kågsundet og Arnøyas fjellverden. Dette kan være et naturlig sted for en pause, før ferden går videre opp mot Kågtindbreen.

Ruta videre legges forbi tre–fire navnløse små vann og videre oppover i steinura. 

Breikågen og fjellplatået
(Canon EOS 5D MKII)

Overliggende snøflekker gjør det lettere å gå. I ca 650 meters høyde dukker en rygg med fast fjell fram. 

Her har breen gjort ryddearbeidet. Berget er nesten fritt for småstein og grus, det er lett å gå

 I 700  meters høyde møter berget brekanten (34W 0492598 7766691).

Breen med Kågtinden i midten bak
(Canon EOS 5D MKII)

Bresprekk
(Canon EOS 5D MKII)

Isøks
(Canon EOS 5D MKII)

Videre ferd krever breutstyr i form av stegjern, isøks og sikringstau.

Breen og tindene bak er et vakkert skue. Her kan breens ulike former studeres på nær hold. Knakelyder vitner om at breen lever, og langt nede i sprekkene høres risling av vann etter is og snø som smelter.

Turen ned går i nordøstlig retning, på en rygg som ender i en navnløs topp 677 m.o.h.

Herfra kan man studere den nedre delen av breen og renna som ender i det irrgønne Isbuktvannet.

Fra topp 677 er nedstigninga ned mot Isbuktelva  og videre ned mot Storstein fergeleie delvis dekket av gress og lyng.

Rutevalg

Viktig om turen til Kågtindbreen:

Kartblad 1635-2 Arnøya

En fordel med gode fjellsko da en del av turen går i ur.
Vann finnes hele veien opp til breen.
Turens lengde: ca 8 km
Tid: 3-4 timer