Lengst vest på Arnøya stikker ei murpipe opp fra en grunnmur. Rester etter låvebrua viser at det her en gang sto en fjøs. Lenger ned mot fjæra og ei stø, dukker enda en grunnmur opp. Her bodde det en gang folk. En hjemplass i havgapet, i et landskap så mektig at det kan ta pusten fra de fleste.
For den som velger Sotnes på Arnøya (UTM:34W04762337773904)
som turmål, venter en vandring i overveldende kystnatur, med glimt av både
gammel og ny kyst kultur.
Bebyggelsen holdes likevel godt ved like av ferierende etterkommere etter dem
som en gang fant sitt utkomme i den vakre, sørvendte bygda under Nakkeheia.Vi følger stien langs fjæra, forbi
flere naust. Folket i Geitvika levde av det havet og jorda kunne gi i
kombinasjon.
Lillevika mot øst |
Geitvika mot sørøst. |
I vestenden av den lange rullesteinsfjæra forlater vi fjæra.
Her er det ryddet sti i det overgrodde terrenget. Der sau og geit en gang holdt
landskapet åpent, vokser småbjørka tett. Her er krattet mange steder nesten
ugjennomtrengelig, men takket være at noen har ryddet stien, er det nå lett å
følge den videre mot Sotnes.
Etter noen hundre meter kommer vi ut av krattskogen. Terrenget åpner seg mot nord. Stien går over Ytrenakken. Under Revfjellet, litt nord for elva, kommer rester etter bebyggelse fram. En steinsatt grunnmur viser at her har det også bodd folk. Her lå en gang et lite bruk, men ikke lenge. Faren for is og snøras fra fjellet over, tvang beboerne ut til Sotnes. Synd, for her fantes ei veldig god stø der båtene kunne ligge beskytta, selv når vær og vind fra nord herjet.
Etter noen hundre meter kommer vi ut av krattskogen. Terrenget åpner seg mot nord. Stien går over Ytrenakken. Under Revfjellet, litt nord for elva, kommer rester etter bebyggelse fram. En steinsatt grunnmur viser at her har det også bodd folk. Her lå en gang et lite bruk, men ikke lenge. Faren for is og snøras fra fjellet over, tvang beboerne ut til Sotnes. Synd, for her fantes ei veldig god stø der båtene kunne ligge beskytta, selv når vær og vind fra nord herjet.
Ytterste del av Geitvikfjæra |
Nytt og gammelt på vestersida. Den gamle boplassen under Revfjellet har godt utsyn til vindmølleparken på Fakken. |
Besøket på den gamle boplassen under Revfjellet er et
sidesprang, for stien fortsetter gjennom skog og ur tett oppunder Svartberget.
Noen ganger ser stien ut til å forsvinne, men snart dukker den opp igjen. I det
vi nærmer oss Sotnes blir stien lettere å følge, gjennom kraftig skog, avbrutt
av gamle utslåtter. Så åpner landskapet seg igjen.
I nord troner Nord-Fugløy
mektig opp av havet. Litt lenger vest ligger øya Spenna. Høyt over Sotnes ruver
Sotnestind 842 m.oh. .Stien går tett oppunder Svarberget. Under regnbuen ligger Sotnes. |
I nord ruver Fugløya. Skarvesteinen, Arnøyas vestligste punkt ligger badet i sol. |
Over Sotnes ruver Sotnestind. |
Ved en gammel grunnmur står en forfallen campingvogn. Hadde det ikke vært bedre med ei skikkelig oppsatt hytte enn denne forsøplinga? |
Sotnes var engang ei aktiv lira bygd. Her fant flere
familier sitt utkomme. Nærhet til gode fiskeplasser og frodige
utmarksbeiter ga livsgrunnlag. I
sommerhalvåret var det også i perioder flere fiskere utenfra som hadde utror
fra Sotnes. Det ble drevet et godt synkenotfiske etter seien. I liene beitet
geit og sau.
Livet på Sotnes bød på både sorger og gleder. Folk kunne
more seg i lyse sommernetter, eller til og med ta skiene fatt om vinteren.
Samtidig vet man at havet tok
mange liv.
Bebyggelsen på Sotnes ble brent av tyske styrker under
tilbaketrekninga i 1944 – 45.
Fiskere fra Sotnes |
I 1932 ble det bygget stø på Sotnes |
To glade sotnesjenter på ski |
De gamle bildene er lånt ut av Thorgunn Nessør i Akkarvik.
Etter krigen flyttet folk tilbake til Sotnes, men på begynnelsen av
50-tallet flyttet sotnesfolket
vekk for siste gang. Husene som få år før var satt opp, ble tatt ned og
flyttet bit for bit.
Det sies at til og med listverket ble brukt slik det opprinnelig var.
Sotnes er fra sommeren 2015 med som et Ut i NORD-mål.
Sotnes er fra sommeren 2015 med som et Ut i NORD-mål.
Postrør med kodeark ligger i et hulrom i pipa som stikker opp fra grunnmuren..
Viktig
om turen:
Kartblad 1635 – 2 Arnøya
Kartblad 1635 – 2 Arnøya
Kartblad
1635 – 3 Karlsøy
Sti og vei ut til enden av fjæra lengst vest i Geitvika er grei å følge.
Mellom Geitvika og Ytrenakken går stien i ryddet trasse gjennom tett kratt.
Fra Ytrenakken er det viktig å holde så tett oppunder Revfjellet og Svartberget som mulig.
Stiene blir tydeligere nærmere Sotnes.
Gode joggesko, helst vanntette duger.
Mange fine rasteplasser ved bekker underveis.
Turens lengde er ca 13,2 km, og tar mellom tre og fire timer tur retur.
Sti og vei ut til enden av fjæra lengst vest i Geitvika er grei å følge.
Mellom Geitvika og Ytrenakken går stien i ryddet trasse gjennom tett kratt.
Fra Ytrenakken er det viktig å holde så tett oppunder Revfjellet og Svartberget som mulig.
Stiene blir tydeligere nærmere Sotnes.
Gode joggesko, helst vanntette duger.
Mange fine rasteplasser ved bekker underveis.
Turens lengde er ca 13,2 km, og tar mellom tre og fire timer tur retur.
Flott beskrevet av Trond med god informasjon om det flotte området. Solsiden av Arnøy er flott og lett tilgjengelig for turgåere. Går du utover på sommeren så skal du ta deg tid og prate med folket som holder til i husan. Hær kan du få ytterlig god informasjon om livet og virket til folket som levde her ute.Turen anbefales på det sterkeste.
SvarSlettDet nevnte forlatte bostedet under Revfjellet heter Sjurskeila. Flott, fredfullt sted en forsommerdag med masse rogn i full blomst.
SvarSlett