Translate

mandag 5. november 2012

Øyenes fjellverden – Sotnes på Arnøya














Lengst vest på Arnøya stikker ei murpipe opp fra en grunnmur. Rester etter låvebrua viser at det her en gang sto en fjøs. Lenger ned mot fjæra og ei stø, dukker enda en grunnmur opp. Her bodde det en gang folk. En hjemplass i havgapet, i et landskap så mektig at det kan ta pusten fra de fleste.
For den som velger Sotnes på Arnøya (UTM:34W04762337773904) som turmål, venter en vandring i overveldende kystnatur, med glimt av både gammel og ny kyst kultur.  
Turen starter der veien slutter på Nesset i Akkarvik. Mellom Akkarvik og den lille fraflytta grenda Lillevika følger man en ca 1 km. lang traktorvei. Veien er stengt med bom ved vei-enden på Nesset. Videre mot Geitvika følges en tydelig sti som noen hundre meter før Geitvika går over i en smal vei, som i sin tid ble bygget med et håp om at Geitvika skulle bestå som samfunn- I dag er Geitvika, i likhet med Lillevika  fraflyttet.
Bebyggelsen holdes likevel godt ved like av ferierende etterkommere etter dem som en gang fant sitt utkomme i den vakre, sørvendte bygda under Nakkeheia.Vi følger stien langs fjæra, forbi  flere naust. Folket i Geitvika levde av det havet og jorda kunne gi i kombinasjon.
Lillevika mot øst

Geitvika mot sørøst.
I vestenden av den lange rullesteinsfjæra forlater vi fjæra. Her er det ryddet sti i det overgrodde terrenget. Der sau og geit en gang holdt landskapet åpent, vokser småbjørka tett. Her er krattet mange steder nesten ugjennomtrengelig, men takket være at noen har ryddet stien, er det nå lett å følge den videre mot Sotnes.
Etter noen hundre meter kommer vi ut av krattskogen. Terrenget åpner seg mot nord. Stien går over Ytrenakken. Under Revfjellet, litt nord for elva, kommer rester etter bebyggelse fram. En steinsatt grunnmur viser at her har det også bodd folk. Her lå en gang et lite bruk, men ikke lenge. Faren for is og snøras  fra fjellet over, tvang beboerne ut til Sotnes. Synd, for her fantes ei veldig god stø der båtene kunne ligge beskytta, selv når vær og vind fra nord herjet.
Ytterste del av Geitvikfjæra
Nytt og gammelt på vestersida. Den gamle boplassen under Revfjellet
har godt utsyn til vindmølleparken på Fakken.
Besøket på den gamle boplassen under Revfjellet er et sidesprang, for stien fortsetter gjennom skog og ur tett oppunder Svartberget. Noen ganger ser stien ut til å forsvinne, men snart dukker den opp igjen. I det vi nærmer oss Sotnes blir stien lettere å følge, gjennom kraftig skog, avbrutt av gamle utslåtter. Så åpner landskapet seg igjen.
I nord troner Nord-Fugløy mektig opp av havet. Litt lenger vest ligger øya Spenna. Høyt over Sotnes ruver Sotnestind 842 m.oh. .


Stien går tett oppunder Svarberget. Under regnbuen ligger Sotnes.
I nord ruver Fugløya. Skarvesteinen, Arnøyas vestligste punkt ligger badet i sol.
Over Sotnes ruver Sotnestind.

Ved en gammel grunnmur står en forfallen campingvogn.
Hadde det ikke vært bedre med ei skikkelig oppsatt hytte enn denne forsøplinga?
Sotnes var engang ei aktiv lira bygd. Her fant flere familier sitt utkomme. Nærhet til gode fiskeplasser og frodige utmarksbeiter  ga livsgrunnlag. I sommerhalvåret var det også i perioder flere fiskere utenfra som hadde utror fra Sotnes. Det ble drevet et godt synkenotfiske etter seien. I liene beitet geit og sau.
Livet på Sotnes bød på både sorger og gleder. Folk kunne more seg i lyse sommernetter, eller til og med ta skiene fatt om vinteren. Samtidig vet man at  havet tok mange liv.
Bebyggelsen på Sotnes ble brent av tyske styrker under tilbaketrekninga i 1944 – 45.

Fiskere fra Sotnes

I 1932 ble det bygget stø på Sotnes
To glade sotnesjenter på ski
Sommeren 1932: Gjester fra yttersida av Arnøya er kommet til Sotnes for
å more seg. Det skal danses i høysjåen. Musikken står sotnesguttene for.
På bildet er alle samlet utenfor huset som Andreas Nilsen tok med
seg fra Bjørnøya i Hillesøy kommune da han flyttet til Sotnes i 1912
De gamle bildene er lånt ut av Thorgunn Nessør i Akkarvik.

Etter krigen flyttet folk tilbake til Sotnes, men på begynnelsen av 50-tallet flyttet sotnesfolket 
vekk for siste gang. Husene som få år før var satt opp, ble tatt ned og flyttet bit for bit.
Det sies at til og med listverket ble brukt slik det opprinnelig var.



Sotnes er fra sommeren 2015 med som et Ut i NORD-mål.
Postrør med kodeark ligger i et hulrom i pipa som stikker opp fra grunnmuren..

rutevalg

Viktig om turen:
Kartblad 1635 – 2 Arnøya
Kartblad 1635 – 3 Karlsøy
Sti og vei ut til enden av fjæra lengst vest i Geitvika er grei å følge.
Mellom Geitvika og Ytrenakken går stien i ryddet trasse gjennom tett kratt.
Fra Ytrenakken er det viktig å holde så tett oppunder Revfjellet og Svartberget som mulig.
Stiene blir tydeligere nærmere Sotnes.
Gode joggesko, helst vanntette duger.
Mange fine rasteplasser ved bekker underveis.
Turens lengde er ca 13,2 km, og tar mellom tre og fire timer tur retur.