Kågtind, den tredje høyeste øytoppen i Norge (1228 m.o.h), frister fjellfolket både sommer og vinter.
Det mektige fjellet på Kågen i Skjervøy har virkelige opplevelser å by på for den som vil gi litt av seg selv. Sommerruta mot toppen er tidligere beskrevet i denne bloggen. Den benyttes også av toppturentusiaster på ski.
En annen rute til toppen starter i fjæra på vestsida av Kågen. Dette er en mye benyttet rute av utenlandske skikjørere, som fraktes dit i båt.
For den som liker utfordringer er turen opp og ned Kågtindrenna , av mange også kalt Nordrenna, et spennende alternativ. Denne ruta starter nede ved fylkesveien mot Storstein fergeleie (se kart), alternativ med start fra parkeringsplassen ved fergeleiet.
 |
En skikjører på vei mot toppen blir liten under
det mektige fjellet.
|
Kågtind fra øst (blå rute).
Denne ruta til Kågtind starter der Storbuktelva renner under fv 866 til Skjervøya.
Bilen kan evt. parkeres ved nedkjøringa til settefiskanlegget et par hundre meter lenger nord. Følg den gamle vannverksveien/skuterspor inn dalen. Ta av skrått mot venstre etter ca 2 km. Følg dalsiden inn mot Bruttodalen. Her er det viktig å holde litt høyde. Etter en liten stund passeres et lite vann, før Storbuktvannet kommer til syne. Gå videre innover på venstre side av Storbuktdalen inn mot åpninga av Bruttodalen. Følg Bruttodalen et stykke vestover før kursen legges langs ryggen opp mot Kågtind.
Nedkjøring same vei som opp, evt. en av de to andre rutene.
Bratttheten varierer fra 15 – 35 grader.
Deler av ruta er skredutsatt.
Nedkjøring same vei som opp, evt. en av de to andre rutene.
Bratttheten varierer fra 15 – 35 grader.
Deler av ruta er skredutsatt.
Turens totale lengde: ca 13 km
Tid: Beregn 5 -6 timer tur/retur.
 |
| På toppen møtes skifolk fra øst og vest. Her treffer vi på ei gruppe franske skiturister som har kommet opp fra vestsida. |
Kågtind fra vest (gul rute).
Båt er nesten en forutsetning for å komme seg til turens utgangspunkt, den lille plassen Nyvoll på vestsida av Kågen.
Her har Edgar Olsen fra Skjervøy sin lille hytte, og et naust med ei god stø der tilreisende kan gå i land. Edgar har også satt opp ei lita kasse med bok på ei gjerdestolpe, slik at besøkende kan skrive seg inn.
Fra Nyvoll går turen opp gjennom skogen. Det er hugget ut en bred gate, så det er liten tvil om hvor veien går. Etter et par hundre meter åpner skogen seg mot fjellet. Over oss ruver Nordre Kågtind 1003 (m.o.h) og Solhakket. Solhakket er kløfta mellom Nordre og Store Kågtind. Turen fortsetter et lite stykke innover Nymodalen, før vi dreier mot sørøst og tar fatt på oppstigninga. Først opp på en høyde ca 300 m.o.h. før den bratteste delen av oppstigninga (20 – 30 grader) opp mot Store Kågtind. Vi følger ryggen mellom Nymodalen og Steinbakkdalen østover opp til ca 1100 m.o.h . Her flater terrenget noe ut inn mot toppen, som vi ikke ser før det er noen få hundre meter igjen.
Om vinteren er varden og skiltet som markerer toppunktet dekket av is og snø.
Det er imidlertid greit å komme seg helt til topps, selv om noen sikkert vil oppleve de siste meterne som svært luftige. Se opp for hengeskavler, det er langt ned.
Nå er det tid for å nyte den fantastiske utsikten fra kommunetoppen i Skjervøy, Arnøya og Laukøya i nord, Kågens seks tusenmeter-topper og den mektige Lyngenrekka i sør. Når fellene tas av skiene legges kursen samme vei som vi kom opp.
Ei nedkjøring med en bratthet som variere fra 15 til 30 grader.
Turens totale lengde: ca 8 km
Tid: 4-4,5 timer tur/retur.
Båt er nesten en forutsetning for å komme seg til turens utgangspunkt, den lille plassen Nyvoll på vestsida av Kågen.
Her har Edgar Olsen fra Skjervøy sin lille hytte, og et naust med ei god stø der tilreisende kan gå i land. Edgar har også satt opp ei lita kasse med bok på ei gjerdestolpe, slik at besøkende kan skrive seg inn.
Fra Nyvoll går turen opp gjennom skogen. Det er hugget ut en bred gate, så det er liten tvil om hvor veien går. Etter et par hundre meter åpner skogen seg mot fjellet. Over oss ruver Nordre Kågtind 1003 (m.o.h) og Solhakket. Solhakket er kløfta mellom Nordre og Store Kågtind. Turen fortsetter et lite stykke innover Nymodalen, før vi dreier mot sørøst og tar fatt på oppstigninga. Først opp på en høyde ca 300 m.o.h. før den bratteste delen av oppstigninga (20 – 30 grader) opp mot Store Kågtind. Vi følger ryggen mellom Nymodalen og Steinbakkdalen østover opp til ca 1100 m.o.h . Her flater terrenget noe ut inn mot toppen, som vi ikke ser før det er noen få hundre meter igjen.
Om vinteren er varden og skiltet som markerer toppunktet dekket av is og snø.
Det er imidlertid greit å komme seg helt til topps, selv om noen sikkert vil oppleve de siste meterne som svært luftige. Se opp for hengeskavler, det er langt ned.
Nå er det tid for å nyte den fantastiske utsikten fra kommunetoppen i Skjervøy, Arnøya og Laukøya i nord, Kågens seks tusenmeter-topper og den mektige Lyngenrekka i sør. Når fellene tas av skiene legges kursen samme vei som vi kom opp.
Ei nedkjøring med en bratthet som variere fra 15 til 30 grader.
Turens totale lengde: ca 8 km
Tid: 4-4,5 timer tur/retur.
 |
| Flott nedkjøring mot vest. Lengst bak sees Arnøya. Toppen til høyre er Nordre Kågtind(1003 m.o.h) |
Kågtindrenna (rød rute).
Nordrenna ( som egentlig vender mot nord-øst) kan gi spektakulær nedkjøring, særlig når midnattsola kaster sitt lys inn i renna. En skikjørers ”våte drøm”, bestående av nesten 1200 høydemeter effektiv kjøring, fra toppen ned til Isbuktvannet.
Snøforholdene kan variere mye, fra sløsj i bunn til beinhard is-skare under toppen – selv i juni.
Men når sola varmer renna er turen ned riktig så trivelig.
Denne ruta starter fra fv.869, mellom krysset før Skjervøybrua og Storstein fergeleie, (se kart). Her er det mulig å spa seg en liten parkeringsplass på veiskuldra. Alternativt kan man kjøre til parkeringsplassen ved fergeleiet og legge sporet opp litt øst for ruta opp mot Breikågen (se bloggen).
Gå inn til foten av renna, sør for Isbuktvannet. Det er som regel mulig å gå over på isen til i midten av mai. Seinere følges vannkanten på vestsida.
Så er det bare å starte oppstigninga, ca 1100 høydemeter. Nyt turen og den fantastiske utsikten.
Nedkjøring samme vei som opp.
Bratttheten varierer fra 20 – 45 grader.
Deler av ruta er skredutsatt.
Nedkjøring samme vei som opp.
Bratttheten varierer fra 20 – 45 grader.
Deler av ruta er skredutsatt.
Turens totale lengde: ca 7 km
Tid: Beregn 4 – 5 timer tur/retur.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar