Translate

torsdag 29. august 2013

Øynes fjellverden – Sotnestinden og Trolldalstinden



Lengst vest på Arnøya stikker Sotnestinden (833 m.o.h.) nesa si opp og fram. Et spennende turmål altfor få vet å benytte seg av. Kartet viser at turen lett kan gjøres til en totopper- tur. Trolldalstinden (898 m.o.h) ligger naturlig i ruta mot Sotnestinden .
Turen begynner der veien til Trolltinden starter i Akkarvik. Veien følges opp til svingen før de første hårnålssvingene, ca. 380 meters over havet. Her tar vi av fra veien og legger kursen rett nordover. En varde, godt synlig fra veien, viser retningen. 
Der veien mot Trolltind dreier østover inn i de første hårnålsvingene,
står det ein steinvarde som viser veien mot Sotnesdalen


















Så er det bare å følge reinens tråkk nordover mot Sotnesdalen. Hold kursen etter 400-meters kotene på kartet.  I det vi nærmer oss Sotnesdalen dukker det opp små steinvarder som viser hvor det er best å ta seg ned i dalen. Terrenget er lettgått, med et behagelig underlag av lyng og gress. 
Målene for dagens tur. Sotnestinden til venstre og lengst bak Trolldalstinden

















Nede i Sotnesdalen følges elva nordøstover mot Sotnesskaret. Ved det innerste vannet vest for skaret starter oppstigninga opp mot ryggen som fører opp til Trolldalstinden. Terrenget har etter hvert fått et mer alpint preg, med steinurer ispedd små flekker av lyng og gress. Fjellryggen leder oss naturlig opp mot varden på Trolldalstinden. Under oss i øst strekker Akkarvikdalen seg nordover mot Sør-Rekvikdalen. Mot sør kan vi studere den smale ryggen fra Sotnesskaret opp mot Trolltinden. Turen opp langs ryggen mot Trolltinden er et alternativ, i stedet for å gå samme vei tilbake mot Akkarvik. Et spennende alternativ som krever gode værforhold.
Vi følger elva inn i Sotnesdalen















Mange spennende topper på vestsida av Arnøya


















Oppe ved varden på Trolldalstinden nyter vi utsikten norover, mot Breiskardtinden, Rødbergtinden og alle de andre flotte toppene på vestlige delen av Arnøya - og Fugløya nord i havet.  I øst ser vi den karakteristiske toppen av Finnkjerka. Enda lenger øst stikker den spisse Fosstinden opp, før blikket vandrer videre mot Arnøyas høyeste topp, Arnøyhøgda. (1170 m.o.h.).

En knapp halvtimes gange sørvestover ligger Sotnestinden. En grei tur langs kanten ned mot Sotnesdalen, før vi står oppe ved del lille varden på dagens turmål.
Utsikten sørvestover leia nytes. Vi skimter flere kjente topper på Kvaløya. Store Blåmannen og Hollenderen er ikke vanskelige å kjenne igjen, før et tungt skylag etter hvert dekker fjellene i sør. Etter hvert tar skylaget over for den blå himmelen over Arnøya også. Plutselig befinner vi oss i tjukk tåke. Da er det godt å vite at kart, kompass og GPS bringer oss trygt tilbake på kjente stier mot Akkarvik. Værskiftet har brakt med seg adskillige kaldere luft. Det er greit  at ulltrøye, lue og votter kan trekkes opp av sekken,  før vi snur nesa hjemover. Bare så synd at vi ikke fikk med oss Trolltind. Tjuefem meters sikt og tjukk tåke gjorde den turen umulig.
En knapp halvtimes gange vest for Trolldalstinden ligger Sotnestinden

















Sotnestind

















Ned mot Sotnesdalen fra ryggen opp mot Trolldalstinden

Rutevalg




































Viktig om turen.
Kart: Arnøya 194 nord  i Kartverkets nye 1:50 000 serie
Turens lengde: Ca 17,5 km
Tidsbruk: 6,5 t.
Fjellsko. Varme klær i sekken.

torsdag 15. august 2013

Øyenes fjellverden – Kulturstien på Laukøya



Lengst sør på Laukøya går det ei turløype der du kan kombinere natur og friluftsliv med vandring i spennende kystkultur.
Kulturstien starter ved enden av veien lengst sør på Laukøya

















Kulturstien starter ved enden av veien på Nikkeby, ved et rødt, inngjerda fritidshus. Her er det mulighet for parkering, om man har bil. Gangavstand fra fergeleiet er ca 2 km.
Stien er tydelig og følger kystlinja. Langs kulturstien er det satt opp åtte informasjonstavler. Allerede etter et par hundre meter finnes den første tavla. Her får vi vite at Nikkebyværingenes eldste fotballstadion lå.
Nikkeby grand old station


















Tavla som forteller om samisk liv og virke på øyene

















Neste informasjonstavle er langt mer omfattende. Vi er kommet fram til Finnkeila. Tavla gir fyldig informasjon om samisk virksomhet i området.
Turen går videre gjennom det frodige landskapet – blåbæra her sies å være de beste.
Etter noen hundre meter dukker et lite kvartærgeologisk fenomen opp. Skred fra fjellet over ser ut til å ha ført med seg trær, jord og stein ned mot fjæra, men ser vi nærmere etter, oppdager vi et lite tjern bak en høy voll av stein. Dette kan minne om en såkalt dødisgrop, en grop der is fra istida ble liggende igjen og forme en grop i terrenget.En ny tavle dukker opp. Vi er kommet til Sandbakken, et område med en tragisk historie.Om fiskere som her har søkt ly for uvær på havet, men i stedet omkommet i snøskred fra Sandbakkskorra. 
Sandbakken

















Kulturstien fortsetter nordøstover mot Ramnberg. Noen hundre meter etter Sandbakken beveger den seg inn i et myrområde. Stien er ikke like tydelig lenger, her kan det være like greit å følge fjæra fram mot Ramnberg. Det er likevel verdt å få med seg myrområdet hvis man har gode sko. Her på Torveneset hentet nemlig folk fra Nikkeby torv og ved til brensel. En liten informasjonstavle gir informasjon om dette.
Hvis vi går over myra møter vi ei ny lita tavle som forteller at vi er kommet fram til Sørvollen på gården Ramnberg. Straks etter krysses elva fra Ramnbergdalen over ei bru. I enden av det som tidligere var oppdyrket land, står ei tavle som informerer om gården Ramnbergs historie. 
Gården i Ramnbergdalen

















Fra informasjonstavla



Ramnbergstøa































Her slutter tilsynelatende kulturstien, ingen sti fører videre. Følger man fjæra videre mot Nova, skal det ligge  to poster til lenger ut. Planen er å føre stien helt ut til Nova. Vi stopper imidlertid vandringen her og følger stien tilbake til Nikkeby.
Kulturstien















Viktig om turen:
Kart: Statens kartverk, Norge 1:50000, nr 194
Turens lengde: 5,2 km
Tidsbruk: ca 2 timer
Annet: Gode tursko

onsdag 14. august 2013

Øyenes fjellverden – Laukøya på langs




Laukøya, stupbratt med smal fjæresone. En kan ikke annet enn la seg fascinere av øya. Bratt opp på vestsida og stupbratt mot øst. Nesten 36 kvadratkilometer stor, for det meste fjell – stupbratte fjell ser det ut som – men med et indre som kan glede en hver fjellentusiast. Stort sett lettgått i høyden, men mye steinur i brattene. Fantastisk utsikt fra flere topper med rota godt plassert i storhavet. Små fiskevann, spennende fugleliv og arktisk planteliv. Midt inne på øya ei lita hytte der fjellfanten kan finne ly for det stadig skiftende været.
Turen inn i fjellriket starter like nord for fergeleiet på Nikkeby. Rett sør for elva, ved et lite grustak, starter stien. Den er her markert med et skilt, og steiner og trær er merket med blått underveis. Like over tregrensa oppe i dalen, markerer et stort smil og ønske om god tur videre malt på en stein, at her tar merkinga slutt. 
Turen starter rett sør for elva

Like over tregrensa

















Utsikt ned dalen

































Stien fortsetter oppover dalen. Litt utydelig, men terrenget signaliserer at vi må krysse elva og følge en morenerygg opp mot to små vann. Til venstre, over oss kneiser Langnestind, Laukøyas  høyeste topp med sine 821 m.o.h. . På motsatt side , i sør ruver  Nikkebytind. Terrenget er allerede her i fem hundre meters høyde karrig. Likevel har en planter slått rot. Snøsøte med sin dypblåe farge forteller oss at jordmonnet er kalkholdig. Det samme gjør reinrosen. Musøre, verdens minste tresort trives godt på rabbene. Snart passerer vi Svartvannet. Her flyter enda store flak av is, til tross for en rekordvarm sommer.
Svartvannet med Langnestinden bak

















Nede ved Ytter-Kveitvkvannet ligger den  lille hytta

















Små vak forteller at det er fisk i Inner-Kveitvikvannet.
Her vi nå står, øverst opp i Kveitvikdalen, ser vi ned på Ytter-Kveitvikvannet. På en rabbe like sør for osen, ligger den lille hytta. Hytta  ble bygget av ungdommer på øya på 1980-tallet. Materialene ble båret på ryggen opp fra Storelva. Det tyngste av utstyret ble fraktet med helikopter. Den lille hytta er åpen, med muligheter for overnatting.
Under rast i sola ved hytteveggen lar vi oss friste av den store varden på Kveitviktinden i nordøst. En rask oppstigning mot topp 579 nord for Ytter-Kveitvikvannet bringer oss inn på en rygg som leder nordøstover mot den 700 meter høy toppen av Kveitviktinden.
Fra toppen følger vi terrenget vestover, ned mot Storelvvannet og videre langs elva ut dalen.
Det går en sti ned den bratte lia mot husene på Storelva, men den er ikke alltid like lett å finne. Vi kom litt for langt nord, men fant etter hvert den bratte sauestien. Et godt tips fra lokalt hold er å følge elva ned fra vann 301. Da skal man raskt treffe på stien som fører ned til bebyggelsen og veien tilbake mot Nikkeby.
Kveitviktinden 700 m.o.h.

















Ned mot Storelvvannet og Storelva

















På stien ned mot husene på Storelva

















Laukøya på langs























Viktig om turen:
Kart: Statens kartverk, Norge 1:50000, nr 194
Turens lengde: 11 km
Tidsbruk: ca 6 timer
Annet: Gode fjellsko

torsdag 8. august 2013

Øyenes fjellverden – Langs Arnøyas vestside med kajakk.



Padleturen langs Arnøyas vestside, fra Årviksand til Haugnes, er en flott opplevelse for enhver havpadler. Langs den værharde vestsida står opplevelsene i kø. Vill og vakker natur,  et spennende dyre- og fugleliv, og gammel kultur. 
Det er likevel ikke slik at man til enhver tid kan ta padleåra fatt på denne strekninga. Her må vær, vind og havstrømmer stemme. Når storhavet står mot land og dønningene smeller som kanonskudd mot Skjåvikskjæret, når sterk vind gir bølger og sterk strøm i Fugløysundet,  da er det best å la kajakken ligge på land. Men når havet legger seg, vinden er lett bris og himmelen blå, er padleturen mektig.
Turen starter fra havna i Årviksand. Det er best å sette ut fra den lille sandstranda lengst sør i havna. 

Havna i Årvik




















Blankstille hav i Fugløysundet



















Så er det bare å ta årene fatt, la kajakken gli vestover mellom skjæret Munken og Sundskjæret. Siden følges landet sørover forbi det tidligere omtalte Skjåvikskjæret. Snart passeres Skjåvika, der ingen lenger ”kan tru at nokon kunne bu”.
I flere av  de små vikene som etter hvert passeres bodde det folk. Sjåvika, Bankekeila, Tobbevika, Sør–Rekvika og Sotnes er alle plasser langs vestsida der folk har funnet utkomme. Bare i Sør-Rekvika er det i dag bebyggelse, fritidseiendommer som stort sett benyttes i sommerhalvåret. I frodiggrønne Pankekeila sees enda grunnmuren fra sjøen. Her skal det endatil vært gjort forsøk med honningproduksjon og drivhus. Men, folket her livnærte seg helst av det havet ga, sau og kanskje ei ku. I dag er det sauer fra Årviksand og rein som nyter godt av det frodige gresset.
Pankekeila har også en liten geologisk attraksjon. Kilt ned i ei kløft helt nede i flomålet ligger en stor, flere tonn tung, rund stein. Det er neppe noen mann som har båret den dit.

Steinen i Pankekeila









Kanskje et bevis på at det her en gang lå en stor bre? I godt vær er det en opplevelse  å la
kajakken gli inn i kløfta under den store steinen. Ferden går videre. Forbi Kvalhausen mot Rekvikneset og inn til Sør-Rekvika. Her er det god ly og grei landing bak den lille moloen som en gang ble bygd. En grei rasteplass – og mobildekning!

Sør-Rekvik


















En kort rast her før turen går videre. Stadig vekk letter havørn fra store steiner og bratte berg. Er havet blankstille er oteren synlig inne ved land, og er man ekstra  heldig oppleves hval. Sjøfugl er det nok av. Fra Nord-Fugløya nord i havet trekker alke og lunde innover Lyngen for å leite etter mat til sultne unger. Ved Skarvberget og på Skarvsteinneset sitter storskarven.
Like nord for Skarvesteinbukta passeres enda et geologisk fenomen, Omnan. Her har havet gravd ut små grotter i berget. 

Omnan


















Sotneset, et par kilometer lenger sør, er en fin plass å gå på land. En lang pause eller evt. overnatting. Best ilandstigning finnes rett på sørsida av neset. Her går det inn ei lita vik rett neden for en gammel campingvogn. På Sotnes er det også lett å finne tørr ved og vann.

På Lyngen møter vi Sakteruta med skipper Randi og mannskap Ragni


















Er man heldig med strømmen, går det fort unna fra Sotnes mot Geitvika og videre forbi Lillevika.  Geitvik og Lillevik er begge plasser der det bodde folk. I dag holdes husene vedlike som ferieboliger. Nå går kursen østover, forbi Neset og Akkarvik og tvers over Langfjorden.
På Haugneset glir kajakkene mot land i ei stille stø.

Ei god stø på Haugnes




















Padleruta

























Viktig om turen:
Kart: Kartverkets Norge 1:50 000, nr 183
Turens lengde: ca 28 km
Tidsbruk: Minst 7 timer

Øyenes fjellverden - Eneset på Kågen











Skjervøy kommune har mange gode og varierte tilbud til den som ønsker å bedrive uteliv. Her er muligheter for den som vil svette og slite, så vel som for dem som verken kan eller vil slite i motbakker, føle suget på luftige tinder eller gli gjennom bølgene i kajakk. En trivelig naturvandring uten store høyder og svettende motbakker er turen rundt Eneset på Kågen.
Turen starter fra enden av veien i Simavåg. Her er også mulighet for parkering.
En liten sti fører  ned i fjæra mellom to naust. Følg fjæra nordover noen hundre meter. Etter hvert  kommer en sti til syne i gressbakken over fjæresteinene. Stien er tydelig, men her som  mange andre plasser langs kysten, gror det åpne kystlandskapet igjen.

Simavåg

















Nærmere Skjerneset åpner landskapet seg igjen. Stien deler seg.
Til høyre leder den nordøstover langs ei myr. Til venstre ledes man over mot bergene ut mot Enessundet. Ferden her er ganske stiløs opp mot det som heter Litløya. På venstre side, i nordvest, ligger Skjervøya på  andre siden av Enessundet. Til høyre, i sørøst, ser man ned på myra og de små myrvannene som også passeres seinere under turen.

Mot Skjerneset

















I ei lita  bukt et par hundre meter sør for Eneset har noen satt opp ei gamme. Gammen er åpen, men innbyr ikke til hvilepause. Her er søppel og rot, både ute og inne. Dette kunne vært en trivelig rasteplass, hvis det ikke hadde vært søppel, mest i form av tomme ølbokser. Her bør nok noen kjenne sin besøkelsestid. Heldigvis er det vakrere syn som venter lenger ut.
Enesbukta er med sin flotte rullesteinfjære og utsikt mot Ytre Kvænange en fin plass å raste. Det er det mange som har gjort før. Her er bygget grue og sitteplasser. Fantastisk sted å tilbringe en sommernatt!

Enesbukta

















Fra Enesbukta går det sti tilbake på sørsida av myra. Stien er lettgått og ganske tørr, om man da ikke tar seg en tur ut på myrflatene for å se etter gyldne, søte moltebær.

Myra mellom Litløya og Øya.




















Enesbukta er fra sommeren 2015 med som et Ut i NORD-mål.
Postrør med kodeark ligger inne i varden midt på bildet.




Rutevalg
















































Enesbukta og UtiNord: Er du en av dem som deltar i UtiNord kan du gå direkte til Enesbukta
ved å følge gulmerket rute. Ruta følger tydelig sti fram til et lite skogholt vest for myra.
Der tar den gulmerkede ruta av mot høyre. Følg merking på sørsiden av myra, ned mot rasteplassen
i Enesbukta.



Viktig om turen:
Kartblad 1634-I Rotsundet,evt. Kartverket Norge 1:50 000, nr 183
Turens lengde: 4,2 km (direkteruta til Enesbukta er kortere).
Tidsbruk: 1,5 time
Gode joggesko

tirsdag 6. august 2013

Øyenes - fjellverden - Trolltind på Arnøya














Trolltind, 850 m.o.h. . Ikke den høyeste toppen på Arnøya. På ingen måte den mest spektakulære. Likevel er Trolltind den mest synlige. Den høye masta på toppen, ”fjernsynssenderen”, gjør den til et landemerke for folk sørover i Lyngen og Storfjord.
Trolltind er et kjent turmål  både sommer og vinter. I løpet av vinteren bestiges toppen av mang en skiturist. Skifjellet Trolltind er godt beskrevet  i pressen verden over.
I sommerhalvåret gir den godt vedlikeholdte veien en hver som ønsker å ta beina fatt, lett tilgang til toppen.
Trolltind og Akkarvik. 

















Veien mot toppen.



















Trolltind er et toppturmål for (nesten) alle aldergupper. For sykkelentusiasten er toppen et drømmemål, ikke minst turen ned. Den som ønsker større utfordringer enn det veien kan gi, har mulighet til å følge den godt merkede vinterruta, som følger en annen  trase.
Veien til Trolltind starter i den lille bygda Akkarvik, like sør for den gamle skolen.
Skilting og bom gjør det klart at  veien er sperret for motorisert ferdsel. Her er det bare å ta beina fatt. Veien bukter seg oppover fjellsida. Like over tregrensa, noen hundre meter etter bommer, skimtes et gjerde på høyre side. Lavvostenger forteller oss at vi passerer et samlegjerde for rein. Arnøya er sommerbeite for flere tusen rein. Hver høst,  i september samles en del av reinen i Trolltindgjerdet før dyrene vandrer videre østover mot Singla, svømming over Kågsundet og vidda.
Rein i gjerdet
















Veien videre fortsetter over tregrensa. Terrenget er karrig. Vi er i fjellrypas rike.
Utsikten er upåklagelig. Det sies at man fra toppen av Trolltind kan se sju prestegjeld.
Sørover strekker Lyngefjorden og Lyngenlandet seg. I vest er det etter hvert vindmøllene på Fakken i Karlsøy kommune som fanger blikket. Nord i havet ruver Nord Fugløya. Nærmere trer Arnøyas fantastiske fjellverden fram. Sotnestind , Trolldalstind, Finnkjerka, Sukkertoppen, Arnøyhøgda. Ned mot Akkarvikdalen stuper fjellet. Folk har  falt ned her, med tragisk utfall.  Stupkanten oppe på toppen er merket med varselskilt.
Toppen.

Utsikten er upåklagelig.



















Sotnestinden 833 m.o.h.

































Rutevalg.



















Viktig om turen:
Kartblad 1635-2 Arnøya, evt. Kartverkets nye kart Arnøya, nr 194.
Turens lengde: ca 13,4 km t/r
Tidsbruk: 3 – 4 timer.
Gode joggesko.