Øyenes fjellverden – Skjervøykongens hule

Denne turen har fått blå mann

på grunn av terrengets beskaffenhet

Hvis noe skal kalles myteomspunnet på Skjervøya, må det være Skjervøykongens hule.
Christen Michelsen Heggelund, den danske bergensborgeren, ble den første fastboende kjøpmannen på Skjervøy i 1662. Heggelund ble etter hvert en rik mann  på sin handelsvirksomhet. Han kjøpte både fisk og vilt som han hvert år sendte med jekta si til Bergen.
I retur brakte jekta med seg nødvendige varer som Heggelund solgte.  En del av rikdommen ga Heggelund som gaver til kirka på Skjervøy.
Et sagn forteller at en mørk kveld rodde Heggelund og ei av tjenestejentene tvers over vågen for å gjemme unna en del av kjøpmannens rikdom. Det fortelles om flere bøtter med sølvpenger som ble kastet ned i en revne i Stussnesfjellet. Pengene er aldri funnet, men det verste er at det skal hvile en forbannelse over stedet der sølvskatten ble gjemt. Det sies også at et ravnepar vokter over huleåpninga.
Forbannelser og skrømt til tross; et besøk i det som angivelig skal være skjervøykongens hule er  vel verdt et besøk – kanskje mens midnattsola sender sine stråler inn mot Stusseneset.

I huleåpninga

Turen ut til hula på Stussneset er adskillig lettere nå enn på Heggelunds tid. Etter at det ble bygd molo under Stussnesfjellet, kan man nå kjøre nesten helt ut til hula. Bare noen hundre meter langs fjæra skiller parkeringsplassen ved moloen og huleåpninga. 

Det letteste er å ta seg dit på fjære sjø sommerstid. Da unngår man kliving over et par bratte bergnabber, selv om det ikke er veldig utfordrende. Må man likevel opp i terrenget, har vennlige sjeler merket ruta (og det som periodevis kan minne om en sti) med rød maling på trær og steiner. I den siste bratte oppstigninga mot hula er det hengt opp et tau.
En litt lengre tur får man hvis starter fra snuplassen i enden av Kveldsolveien (der asfalten slutter). Da får man først en bratt stigning, før stien etterhvert leder østover gjennom bjørkekratt og myrer, til strendene ytterst på Stussneset. Herfra må man over et par små nes for å komme til hula (se kartet).
Hulen er ei dyp revne i fjellet ca 50 meter over havnivå. Det er ikke farlig å gå ned i den, men det  kan være en fordel med lykt. Kanskje var den dypere en gang? Det virker som om det har rast ned en del stein og fylt bunnen.  Ligger sølvskatten der nede? I alle fall har ravnen i mange år hekket på ei berghylle over huleåpninga.
Uansett hvor man velger å starte turen fra, anbefales det ta den som en rundtur.
Det er også mulig å komme seg ut til hula vinterstid, men da kan isete berg skape problemer.

God tur -og se opp for oter!

Viktig om turen:
Lengde totalt (som rundtur):ca 2,1 km
Turen innebærer lett kliving i bratte områder, så gode sko er en fordel.
Ei lita hodelykt gjør utforskinga ekstra spennende.
ADVARSEL: Steiner og gressbakker blir veldig glatte i fuktig vær.