Øyenes fjellverden – Langs Arnøyas vestside med kajakk.

Padleturen langs Arnøyas vestside, fra Årviksand til Haugnes, er en flott opplevelse for enhver havpadler. Langs den værharde vestsida står opplevelsene i kø. Vill og vakker natur,  et spennende dyre- og fugleliv, og gammel kultur. 

Det er likevel ikke slik at man til enhver tid kan ta padleåra fatt på denne strekninga. Her må vær, vind og havstrømmer stemme. Når storhavet står mot land og dønningene smeller som kanonskudd mot Skjåvikskjæret, når sterk vind gir bølger og sterk strøm i Fugløysundet,  da er det best å la kajakken ligge på land. Men når havet legger seg, vinden er lett bris og himmelen blå, er padleturen mektig.
Turen starter fra havna i Årviksand. Det er best å sette ut fra den lille sandstranda lengst sør i havna. 

Havna i Årvik

Blankstille hav i Fugløysundet

Så er det bare å ta årene fatt, la kajakken gli vestover mellom skjæret Munken og Sundskjæret. Siden følges landet sørover forbi det tidligere omtalte Skjåvikskjæret. Snart passeres Skjåvika, der ingen lenger ”kan tru at nokon kunne bu”.
I flere av  de små vikene som etter hvert passeres bodde det folk. Sjåvika, Bankekeila, Tobbevika, Sør–Rekvika og Sotnes er alle plasser langs vestsida der folk har funnet utkomme. Bare i Sør-Rekvika er det i dag bebyggelse, fritidseiendommer som stort sett benyttes i sommerhalvåret. I frodiggrønne Pankekeila sees enda grunnmuren fra sjøen. Her skal det endatil vært gjort forsøk med honningproduksjon og drivhus. Men, folket her livnærte seg helst av det havet ga, sau og kanskje ei ku. I dag er det sauer fra Årviksand og rein som nyter godt av det frodige gresset.
Pankekeila har også en liten geologisk attraksjon. Kilt ned i ei kløft helt nede i flomålet ligger en stor, flere tonn tung, rund stein. Det er neppe noen mann som har båret den dit.

Steinen i Pankekeila

Kanskje et bevis på at det her en gang lå en stor bre? I godt vær er det en opplevelse  å la

kajakken gli inn i kløfta under den store steinen. Ferden går videre. Forbi Kvalhausen mot Rekvikneset og inn til Sør-Rekvika. Her er det god ly og grei landing bak den lille moloen som en gang ble bygd. En grei rasteplass – og mobildekning!

Sør-Rekvik

En kort rast her før turen går videre. Stadig vekk letter havørn fra store steiner og bratte berg. Er havet blankstille er oteren synlig inne ved land, og er man ekstra  heldig oppleves hval. Sjøfugl er det nok av. Fra Nord-Fugløya nord i havet trekker alke og lunde innover Lyngen for å leite etter mat til sultne unger. Ved Skarvberget og på Skarvsteinneset sitter storskarven.
Like nord for Skarvesteinbukta passeres enda et geologisk fenomen, Omnan. Her har havet gravd ut små grotter i berget. 

Omnan

Sotneset, et par kilometer lenger sør, er en fin plass å gå på land. En lang pause eller evt. overnatting. Best ilandstigning finnes rett på sørsida av neset. Her går det inn ei lita vik rett neden for en gammel campingvogn. På Sotnes er det også lett å finne tørr ved og vann.

På Lyngen møter vi Sakteruta med skipper Randi og mannskap Ragni

Er man heldig med strømmen, går det fort unna fra Sotnes mot Geitvika og videre forbi Lillevika.  Geitvik og Lillevik er begge plasser der det bodde folk. I dag holdes husene vedlike som ferieboliger. Nå går kursen østover, forbi Neset og Akkarvik og tvers over Langfjorden.

På Haugneset glir kajakkene mot land i ei stille stø.

Ei god stø på Haugnes

Padleruta

Viktig om turen:
Kart: Kartverkets Norge 1:50 000, nr 183
Turens lengde: ca 28 km
Tidsbruk: Minst 7 timer